Rundjulingen Brown ga henne i februar i år ble synlig for alle da politibildet av en blodig og skamslått Rihanna gikk verden rundt. Den fortsatt pur unge sangerinnen har ikke sagt et ord offentlig om saken.
Til nå.
Det har lenge vært spekulert på hvordan Rihanna kom til å behandle problemstillingen når hun igjen var klar for å kommunisere med omverdenen. Ville hun hinte om det som skjedde? Ta det opp grundig? Eller late som ingenting og by på mer lettbent festmusikk?
Svaret er her nå, og det er knusende: «Russian Roulette» er så hard, bitter og nådeløs i sin omgang med mishandlingstemaet, at samfunnstjenesten Chris Brown ble idømt fremstår som et kjærlig klapp på skulderen i forhold.
Les også: Se Chris Brown rydde skrot
Det er umulig å ikke tolke teksten som selvbiografisk. «He says close your eyes/Sometimes it helps», synger Rihanna, og fortsetter med fraser som vil lyde kjent for mange som sitter fast i et voldelig parforhold:
«You can see my heart beating/You can see it through my chest/I'm terrified but I'm not leaving/I know that I must pass this test/So just pull the trigger».
Dødsangst
Ikke nok med det. I låtens bekmørke «klimaks» er det regelrett dødsangst hun beskriver:
«As my life flashes before my eyes/I'm wondering will I ever see another sunrise/So many won't get the chance to say goodbye/But it's too late to think of the value of my life».
«Russian Roulette» vil bli stående igjen som en av pophistoriens mest tabloide sanger, et tilfelle hvor det er helt umulig å skille mellom kunsten og kunstneren.
Ravnsvart
Men det er ikke bare sensasjonen som gjør at den griper tak, det handler også om at låten i seg selv er en ravnsvart sak, med et sakte, dystert og hypnotiserende groove, skrekkfilmpiano og crescendoer som snytt ut av Hollywood-læreboken. Rihannas uforlignelige stemme har gjort inntrykk før; det gjør den selvfølgelig også i denne konteksten.
Man kan innvende at det er i meste laget å pøse på med lydeffekter som skudd og stresset åndedrett.
Men det er vanskelig å ikke la seg bergta av «Russian Roulette». For popmusikk blir jo ikke mer dramatisk enn dette.