En innertier reiser lang ut.
Det var på høy tid at Oklahomas The Flaming Lips tok en krapp venstresving nå. Men at de skulle ha et mesterverk som dette i seg i 2009, er en vidunderlig overraskelse.
Det kokett storøyde er erstattet av tekster om egodød og «tilbake til naturen» som et skrekkscenario. De irriterende «naive» popfrieriene fra det forrige konvensjonelle albumet deres, fra 2006, er satt til side til fordel for en sømløs musikalsk reise som tar opp i seg alt fra tyske Faust, tidlig 1970-talls Miles-psykedelia og Pink Floyds «Meddle» (1971). «Embryonic» er likevel aldri «retromusikk». Snarere låter det som fremtiden, kaoset inkludert.
Yeah Yeah Yeahs Karen O sørger for å gjøre «I Can Be A Frog» til årets mest sexy to minutter, og de mest buldrende brutale passasjene gjør albumet til et torturinstrument for dårlige høyttalere og gode naboer. De får bare lære seg å leve med det. Det er jammen ikke hver dag - ikke en gang hvert år - man hører en plate og vet at den kommer til å følge en i årevis. Men dette er en slik.
ANBEFALTE KJØP: «See The Leaves», «Powerless», «I Can Be A Frog», «Worm Mountain», «Silver Trembling Hands», «Watching The Planets».
MORTEN STÅLE NILSEN