«Saudamannens» beste håndspåleggelser.
Dersom Åge er det nærmeste vi kommer en «riksrocker», er Bjørn Eidsvåg vår sjelesørger. Rekk opp hånden den som ikke har vært i en begravelse der en av Eidsvågs sanger er blitt spilt? En tung «stilling» å ha, skulle man tro, og innimellom har Eidsvåg forsøkt å rope «it ain't me, babe».
De to viktigste sangene hans, «Skyfri himmel» og «Eg ser», er med i nye versjoner på dette doble samlealbumet, som klokelig ignorerer de helt tidlige platene hans. Førstnevnte er her en duett med Karen Busck, med ett vers på dansk. Sistnevnte er nå ikledd et overdådig orkesterarrangement, og mister mye av den trøstende intimiteten som resultat av det. Jeg tror folk flest ville ha foretrukket originalene.
De to beste, duettene med henholdsvis Lisa Nilsson («Mysteriet deg») og Elvira Nikolaisen («Floden»), er heldigvis intakte. 39 kutt er mer enn Eidsvåg klarer å bære. Men paradoksalt nok er det trolig den tidvis sedate temperaturløsheten i Eidsvågs sanger som gjør at så mange stoler på ham. Han er ingenting om ikke trygg.
MORTEN STÅLE NILSEN