DOM: Prisverdig, men svært vanskelig prosjekt dette: Hvordan dokumenterer man overgrep fra et land fullstendig avsondret fra resten av verden? I likhet med kinoaktuelle Burma VJ utsetter de involverte foran kameraet seg for livsfare ved å være med både i musikalen og i filmen om den. Men i motsetning Burma-dissidentene - som filmer makthavernes overgrep med mobilkameraer - må vi her stole på avhoppernes vitnesbyrd i form av historier fortalt til kameraet i Yodok- Stories.
Vi får grufulle, nesten fullstendig ufattelige fortellinger om kannibalisme, utsulting og kollektiv avstraffelse av familer - som rører og gjør vondt å se på. Etter hvert synes jeg likevel det blir vel mye «snakkende hoder», som delene fra musikaloppsetningen ikke helt klarer å veie opp for. Filmen kunne trengt litt mer av den fortellermessige nerven vi får i en praktfull avslutningssekvens: En avhoppet forsker tar seg til grensen hvor han sender opp hjemmelagede ballonger med flyveblader.
Like fullt: Selv om Yodok stories til tider er ujevn som kinofilm er den et uhyre viktig dokument i det den avdekker et nåtids holocaust de færreste visste om.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN