Barack Obamas «Trubadurix».
Det var en absurd idé å invitere «hauken» Toby Keith til å opptre på årets Nobelpriskonsert. Valget blir ikke mindre underlig nå som vi vet hvem som skal motta fredsprisen. Keith kaller seg riktignok demokrat, men har gjort et poeng av at han ikke stemte på Barack Obama. Kan bli litt klamt på backstageområdet i Oslo Spektrum 11. desember, gitt.
Det er ikke veldig mye country igjen i Keith på «American Ride». «Roadhouse»-boogie, ståkete sørstatsrock og overdramatiske «powerballader» sloss om plass. Platens mest betagende sang, «Cryin' For Me (Wayman's Song)», trekker veksler på saksofonsolo og jazzmusikere som Dave Koz og Marcus Miller. Felles for alle uttrykkene er en hang til overproduksjon og overdrivelse.
En harry slager eller to ligger sannsynligvis begravd her, som vanlig. Men i albumformat er Toby Keith både som vokalist og låtskriver enerverende midt på treet.
ANBEFALTE KJØP: «American Ride», «Every Dog Has It's Day», «Cryin' For Me (Wayman's Song)»
MORTEN STÅLE NILSEN