Har mer inne enn hva hun får ut her.
Hun er definitivt løsere skrudd enn den jevne mainstreampopdiva, Shakira. Det er bare å høre på «aaaooo»-lydene i refrenget på tittelsporet, hvis du skulle tvile. «Mon Amour» handler om en som håper at eksen og hans nye flamme får en bedriten ferietur til Paris. «I hope you both freeze under the Eiffel tower». Slike ting.
Rundt halvparten av hennes første engelskspråklige plate på fire år er produsert av Pharrell Williams, og det er ikke til å komme bort fra at hans strippede, søplete hip hop-lyd nå virker sveiset fast i en svunnen tid, nærmere bestemt perioden 1999 - 2004. Derfor får albumet et lett utdatert preg, selv om låtmaterialet holder mål og Shakira byr på flotte krumspring med sin tykke, skjelvende stemme.
Det er lite latino og desto mer disko på «She Wolf», og hoftesvingfaktoren er høy. Shakira byr imidlertid bare på ni låter og 30 minutter ny musikk - de siste tre sporene er spansktalende repetisjoner. I sum en noe utilfredsstillende plate, klare kvaliteter til tross.
ANBEFALTE KJØP: «She Wolf», «Why Wait», «Men In This Town» og «Spy»
THOMAS TALSETH