Som den engelskspråklige julenissen har det med å si; Ho ho ho!
Og der røyk nok den potensielle Nobelprisen i litteratur, gitt! 1950-tallsk disneyfiserte, hjertet-på-jakkeslaget juleplater er ingenlunde det som skal til for å gjøre Akademiet mo i knærne. Bob Dylan selv, den gullklumpen, kunne sikkert neppe brydd seg mindre. Snarere er «Christmas In The Heart» nok en manøver i kampanjen han har holdt gående siden han «devaluerte» seg selv til «kun» en «song and dance man» på midten av 1960-tallet. «Kan dere la være å ta meg så hersens høytidelig, please?».
Bob går til oppgaven bevæpnet med null ironi, men kassevis av kjærlighet. Det blandede koret synger søtt, arrangementene holder seg trofast til tradisjonen, ingenting blir gjort til «Bob Dylan-låter». Dylan liker disse sangene - som de var, som de er og alltid må være.
Bettie Page i frekt juleundertøy og fire molefonkne, jødisk utseende julemusikanter på omslaget til tross: Dette er ett hundre prosent ektefølt. Den som ikke smiler og blir glad av å høre denne platen, er rett og slett i overkant døll.
ANBEFALTE KJØP: «O' Come All Ye Faithful (Adeste Fidels)», «Must Be Santa», «Christmas Island», «The Christmas Song»
MORTEN STÅLE NILSEN