Hvem går alltid med flosshatt, har et dypt og mystisk blikk og løser enhver gåte med eleganse og dypsindighet?
Nintendo DS-helten Professor Layton, selvfølgelig! Men det gjettet du vel?
Det herlige med professor Layton er at han skiller seg så veldig ut fra øvrige spillhelter. Som en classy gentleman og arkeolog med pent sprog og sans for detaljer, har han trekk fra både Sherlock Holmes og Indiana Jones, et slektskap som kommer godt med når han nok en gang kastes ut i et mysterium overstrødd med gåter og problemer av ymse slag.
Gåter står stadig like sentralt i oppfølgeren til det sjarmerende gåte-eventyr-spillet «Professor Layton and the Curious Village», som takket være stor sjarm, god historie og gjennomtenkte gåter ble godt mottatt blant de fleste gåteelskere i fjor høst.
«Professor Layton and the Diabolical Box» består nemlig i likhet med sin forgjenger av to utfyllende deler. På den en siden har du en kriminalhistorie som utfolder seg - både gjennom å utforske røttene til mysteriet og gjennom forgreningene den forårsaker underveis i professorens reise og etterforskning.
På den andre siden utfordrer spillet med et solid sett av gåter av forskjellig slag og en vanskelighetsgrad som er spesielt utformet til DS-ens trykkfølsomme skjerm.
Les også:Lager nytt «Okami» til DS
Les også:Gå deg sunn med DS
Les også:Nygammelt Pokemon-eventyr
Les også:Morsomme Nintendo-rytmer
Gåtene er relativt godt integrert i spillet, som tar deg med inn i en verden hvor alle figurer du møter er ute etter å utfordre deg med en gåte. Sammenhengen mellom gåtene og historien er til tider noe tynn, noe som fører til dialog av typen: «Jøsses, et gammelt tre.
Det minner meg om en gåte jeg engang hørte om trær, men kuriøs apropos-dialog som dette oppfattes fort som sjarmerende og litt forståelse må man ha for at det er vanskelig å på naturlig vis introdusere de over 150 forskjellige gåtene i spillet.
Spennvidden i gåtene er stor, og det lille av repeterende gåteelementer som går igjen i forskjellige varianter er veldig lett å tilgi ettersom vanskelighetsgraden ikke minker av den grunn. Tvert i mot vil du finne problemer og utfordringer som er en ekte mesterdetektiv verdig!
Det morsomme med gåtene er dessuten at selv om enkelte ser ut til å slekte på iq-tester med bokser og geometriske figurer, er det gjerne mer kreativitet enn logisk tankekraft som skal til for å finne løsningen.
VG Nett-leser:
LAYTON!! Å hvor jeg gleder meg!
Diskuter spillet her!
Memosystemet som du har tilgang på når du skal løse en gåte er veldig kjekt til tider, det lar deg skissere og kladde deg frem til løsningen som om du la et matpapir over oppgaven. Om du virkelig trenger å få sortert tanker og tall er det imidlertid kjekt å ha penn og papir tilgjengelig ved siden av.
En liten hjelp på veien finner du gjemt i omgivelsene - i potter, kar, blomsterpotter, vinduer og andre detaljer i bakgrunnen i form av hinte-mynter. Disse brukes for å kjøpe seg et hint eller tre på de mest innviklede oppgavene.
Jeg har enorm beundring for den som klarer å løse alle oppgavene uten hint og gjentagende sjansegjetting i blinde, for her er det utfordringer som krever at du strekker hjernen til nye grenser.
«Professor Layton and Pandora's Box» er nemlig minst like god hjernegymnastikk som alskens hjernetrim-spill som har kommet ut på samme plattform. En mer sjarmerende samling gåter finner du ikke!