(Roadrunner/Warner)
«It's Alive!»
Når rockens mest brutalkapitalistiske foretak går «tilbake til røttene», snakker vi ikke om røttene-røttene. Med unntak av albumets beste sang, «Modern Day Delilah», har «Sonic Boom» lite til felles med den elendig spilte, men tidvis riffeffektive «New York»-rocken som fylte de tre første langspillerne deres. I stedet er dette en krysning av tyggegummitungrocken de lagde i de kommersielle velmaktsdagene mellom 1976 og 1980, ispedd stadiontaktene fra den usminkede «vonde tiden» på 1980-tallet. Litt sånn «Rock And Roll Over» (1976, selv det stygge omslaget ligner jo) møter «Animalize» (1984).
Dette er utvilsomt gode nyheter for dem som måtte ønske å ta dette evig puerile orkesteret på alvor. «Magien» spoleres riktignok en smule av at det er Tommy Thayer som «spiller» Ace Frehley og Eric Singer som «er» Peter Criss (ja da, han slår til og med på kubjelle). Men i forhold til den opprinnelige besetningens «comeback»-forsøk fra 1998, «Psycho Circus», er «Sonic Boom» et sant mesterverk.
ANBEFALTE KJØP: «Modern Day Delilah», «Hot And Cold», «Danger Us», «I'm An Animal».
MORTEN STÅLE NILSEN