(Island/Universal)
Tenåringshelter med begrenset musikalsk interesse.
Tyske Tokio Hotel - med svartsminkede, androgyne Bill Kaulitz (20) og hans ti minutter eldre tvillingbror Tom som udiskutabel kjerne - har på kort tid blitt et europeisk tenåringsfenomen av dimensjoner. Mye skyldes selvfølgelig Bills frontfigurative særpreg, men samtidig har uttrykket - som flere mener er spesialdesignet av langt eldre og mer erfarne produsenter - et emosjonelt element som er det rene fluepapiret på rot- og rastløse ungdommer med sans for melodiøs, synthpreget pop med høy glamfaktor.
Luften går dessverre fort ut av ballongen her etter en sterk åpning, for når Tokio Hotel er mest interessante når de fremstår som bleke Depeche Mode-skygger er det neppe den musikalske egenarten man vil huske «Humanoid» for.
ANBEFALTE KJØP: «Noise», «Darkside Of The Sun» og «World Behind My Wall».
STEIN ØSTBØ