Glem alt du har lært av actionspill som «Halo», «Gears of War» og «Call of Duty». Glem alt om intense nærkamper og enmannshæren, om apokalypsen og nazi-zombier. Det er kunnskap som vil gjøre livet vanskeligere for deg i «Operation Flashpoint: Dragon Rising».
Her blir vi ført til den brutale virkeligheten, og kastet midt inn i en høyaktuell politisk verkebyll som er i ferd med å sprekke. Og det er tusen ganger mer spennende enn nok en romveseninvasjon eller enda en tur tilbake til andre verdenskrig.
Anmeldelse:Halo 3: ODST
Anmeldelse:Wolfenstein
Anmeldelse:Battlefield: Heroes
Anmeldelse:Battlefield 1943
Den troverdige settingen følges opp av en høy grad av realisme i selve spillet. Fiendene er ikke noen snerrende monstre du må sage i to med motorsagen din mens du kjenner adrenalinet og panikken brer seg i kroppen. Her er fienden ofte på 150 meters avstand, gjerne bare noen prikker i skogholdet som du kan skimte langt der i det fjerne.
Og skulle du bli skutt, kan du ikke gjemme deg bak en stein og på magisk vis bli frisk igjen. Hvis du ikke behandler sår og skader, kommer du til å blø i hjel. Blir du skutt i benet kan du ikke løpe, og blir du skutt i armen vil du naturligvis sikte dårligere. Akkurat som i virkeligheten.
«Operation Flashpoint» straffer deg nådeløst for dine feiltrinn. Utvikleren har - i realismens navn - ignorert genrens evolusjon de siste årene. Den gode spillopplevelse er forkastet til fordel for et nådeløst fokus på realisme.
Og det er helt greit, det. «Operation Flashpoint» skal ha skryt for at det prøver å være noe annet. Det forsøker ikke å kopiere andre suksessfulle actionspill. Det går sin egen retning. Og det har helt opplagte kvaliteter, som nettopp det ekstreme fokuset på autensitet som ingen andre krigsspill kan matche.
Men det er et par store problemer her.
Det er ingen opplæringsdel som forteller mer enn hvor de ulike knappene er. Det er ingen innføring i taktiske manøvre, evakuering eller hvordan man effektivt angriper en beleiret låve. Ting som er helt nødvendig for å lykkes i «Operation Flashpoint» - det er det ingen som forteller deg.
VG Nett-leser:
Er det bare jeg og Ole Didrik som gleder oss til dette?
Diskuter Operation Flashpoint her!
For det andre: det er helt greit at jeg må bruke en time, kanskje to, på å fullføre et oppdrag i lavt tempo. Krype rundt en stor landsby, rekognosere, skaffe meg informasjon og få et overblikk. Det er greit - det er spillets premisser. Problemet er at det ikke føles belønnende nok etterpå. Og dermed forsvinner motivasjonen til å spille videre.
«Operation Flashpoint: Dragon Rising» er et nisjeprodukt på samme måte som «Microsoft Flight Simulator». Det er et spill for spesielt interesserte. Og de kommer til å elske det.
Men det store flertallet klarer ikke lande en Boeing 747 i Microsoft sin simulator. Eller effektivt angripe en låve i «Operation Flashpoint: Dragon Rising».
PS: «Operation Flashpoint: Dragon Rising» lanseres 9. oktober. Spillet er testet på Playstation 3.