Hovedpersonen i Morten Abels debutroman formelig flyter rundt.
I utgangspunktet virker han som en sjømann i slutten av tyveårene, men etter kort tid begår han mytteri, både i båten og handlingen. Boken tar nye retninger ved jevne mellomrom, ganske uten forvarsel, hvor nye digresjoner tar leseren med til elven Styx, til indianere eller et syrisk angrep på israelittene.
Abel har et lett og ofte morsomt tastatur, hvor særlig den hel-absurde reisen nedover Styx på vei til helvete er et høydepunkt, men helt hvor disse rare reisene fører hen er mer usikkert. Han har et nærmest anarkistisk forhold til røde tråder og tradisjonell handling. Oppstår det et innfall, følges det opp og leseren må bare henge med å håpe at det kommer noe ut av det.
Noe det stort sett gjør, for det er ikke bare tittelen som er bra. Man kommer inn i den merkelige verdenen Abel skaper, det blir underfundig og underholdende. Om enn på en lett uforståelig måte.
Morten Abrahamsen