Lazarus fra Seattle?
Til å være et band som ikke har eksistert på 13 år, og hvis vokalist, Layne Staley, satt sitt siste skudd i 2002, låter Alice In Chains i bemerkelsesverdig grad som seg selv på dette «comeback»-forsøket.
Det er, i det store og det hele, en god ting. Bandet - alltid blant de mer tradisjonelt metalorienterte av grungeorkestrene fra det tidlige 1990-tallets Seattle - låter fortsatt, øh, «mørkt og fett». Og seigt. Samt, det må sies, litt grå og likelydende i store doser. Det ville være galt å anklage den nye vokalisten William DuVall for å «etterligne» Staley. Snarere får man si at det sedvanlig sirupsspretne tempoet og det misantropiske suget i musikken - nå som da sporadisk gitt farge av akustiske gitarer - i sum ikke etterlater denne platen noe annet valg enn å låte som gullæra-Alice. Sikkert ikke dumt. En større grunge-«revival» er garantert rett rundt hjørnet.
ANBEFALTE KJØP: «Check My Brain», «Your Decision», «Acid Bubble», «A Looking In View»
MORTEN STÅLE NILSEN