Kjedelig englesang.
Mariah Carey har nok en gang kokt suppe på kjærlighetsspikeren, men denne gangen er resultatet nærmest smakløst. Produsentene The Dream og Tricky Stewart er flinke karer, men her mangler magien.
Hennes legendariske stemme og utallige hits tatt i betraktning, sitter man noe skuffet tilbake. Jeg savner gåsehuden av de massive balladene hennes, og de imponerende sprangene oppover oktavene. Hun har også gjort mye bedre R&B tidligere, senest i fjor. På dette albumet drukner Careys røst i beats og melodier som dessverre ikke er fengende nok - og svada hva tekster angår. Det sier seg nesten selv at en låt ved navn «Candy Bling» ikke går inn i historien som noe stort. Singelen er dog en fin cover av Foreigners gamle «I Wanna Know What Love Is».
Dette rekker ikke album som «Music Box», «Daydream», eller fjorårets «E=MC2» opp til knehasene. «Ribbon», er en fin låt, det samme gjelder «H.A.T.E. u», men der stopper det. Så hvordan kan jeg si dette enkelt? Coveret er mer interessant enn låtmaterialet denne gangen. Dessverre.
ANBEFALTE KJØP: «Ribbon», «H.A.T.E. u», «I Wanna Know What Love Is»
SILJE LARSEN BORGAN