HANDLER OM: Marianne, Thomas og Terje har én ting felles: De er fundamentalt sviktet av sine nærmeste voksne.
Ellers er de totalt forskjellige: Marianne er den utagerende og manipulerende; Thomas har enorm omsorgsevne og -vilje, åpenbart alt for god for hans egen familie; yngstemann Terje flyter fritt i et hav av skyldsfølelse og sorg over tap og avvisning.
Motvillig flyttes de tre sammen på et akutthjem for ungdommer. Sakte finner de sammen i et slags skjørt søskenfellesskap med mange og gode muligheter. Men også med livsfarlige feller.
DOM: Det er svært mange ting som imponerer med «Vegas». Historien er vanskelig og til dels tragisk. Men tre unge skuespillere står fjellstøtt i tre krevende roller; de forsvarer med stor sikkerhet hver tøddel av sine figurer, med konsekvens og overbevisning. Imponerende!
Både historien og kamera er dertil uhyre solidarisk med sine hovedpersoner.
Filmen er lang, rollene mange og problemene flerfoldige. Stort sett makter regissør Vikene å samle trådene og ikke gå seg fast i detaljer. Det er dog grunn til å tro at filmen som helhet kunne hatt godt av både en smule forenkling og litt nedknapping av tiden.
Det er mye og god musikk i filmen. Artister som Lars Vaular, Casiokids, Fjorden Baby!, Datarock og Enslaved. En enkelt og meget dramatisk festscene spilles ordløst og til dundrende musikk på en aldeles glimrende måte.
Men - og dette er min hovedinnvending mot «Vegas»: Den burde fulgt mer av sin musikalske energi; vært tettere klippet, hatt mer fandenivoldsk humor, balansert djervere mot den livsfarlige erfaringen denne ungdomstiden er for de tre hovedpersonene. Filmens litt for utflytende dveling gjør simpelthen at den mister litt fokus her og der.
Men alt i alt: Et rått og modig innhogg i en vanskelig ungdomstid for tre høyst menneskelig gjenkjennelig tenåringer i Bergen anno 2009.
JON SELÅS