Spillanmeldelse: Halo Noir

Den fanatisk religiøse Covenant-alliansen herjer på Jorden. Og når supersoldat Master Chief befinner seg mange lysår unna, må mer menneskelige soldater ta på seg ryddejobben alene.

Det danner grunnlaget for «Halo 3: ODST». Her fortelles en «Halo»-historie helt uten Master Chief, mystisk teknologi fra eldgamle sivilisasjoner, enorme ring-verdener og så videre.

I stedet følger du en tropp «orbital drop shock troopers» på et tilsynelatende umulig oppdrag i byen New Mombasa - dels via ferskingen «The Rookie» som forsøker å finne troppkameratene sine, og dels via tilbakeblikk trigget av funnene «The Rookie» gjør i byen.

Si din mening:Diskuter Halo 3: ODST her!

MØRK ACTION: Store deler av «Halo 3: ODST» foregår i den mørklagte storbyen New Mombasa. Foto: BUNGIE/MICROSOFT


Sistnevnte ligner mest på veletablerte «Halo»-scenarioer, mens «The Rookie» smyger seg gjennom en krigsherjet storby på natten til tonene av jazzmusikk.

Ja, jazzmusikk. Den film noir-inspirerte «detektivhistorien» til «The Rookie» balanserer hårfint på grensen til det absurde, og i kombinasjon med den litt småpinlige, parallelle kjærlighetshistorien mellom to av hans lagkamerater fremstår begivenhetene i «Halo 3: ODST» mer som et interessant konsept enn en fullrealisert, frisk spillopplevelse.

Derfor blir det at både Nathan Fillion, Adam Baldwin og Alan Tudyk fra kult-serien «Firefly» har sentrale roller i spillet bare en kuriosa - de rekker aldri å bli noe mer enn knagger for en serie actionsekvenser.

Anmeldelse:Halo 3

Det tok meg dessuten bare snaue fem timer å fullføre spillet, og flerspillerdelen begrenser seg til et nytt modus - «Firefight» - noen nye brett og gjenbruk av alt multiplayerinnholdet fra «Halo 3».

Foto: BUNGIE/MICROSOFT


Det er allikevel et godkjent actionspill dette. Bungie har et svært godt grep om å lage underholdende kampsekvenser, og fraværet av Master Chief til tross - actionformelen fra «Halo»-serien er penslet inn i opplevelsen med stø hånd.

Det er heller ingen tvil om at dette også kommer til sin rett i flerspillerdelen. «Firefight» (som ligner endel på «Horde»-moduset i «Gears of War 2») er et co-op-konsept med stort potensiale, og den samlede «Halo 3»-multiplayerdelen bør være en skattekiste for «Halo»-nykommere.

Men allikevel er nok «Halo 3: ODST» først og fremst et spill for den hardeste kjernen av «Halo»-fans, spillere som tar imot ethvert glimt av «Halo»-universet med åpne armer.

For selv om det er et ganske underholdende hvileskjær i «Halo»-mytologien, er innholdet litt for tynt til å sette særlig varige spor etter seg.

RUNE FJELD OLSEN
Følg meg også på Twitter

PS: I salg fra 22. september.