En sympatisk bok om tidens relativitet og menneskets dårskap. Med et utvetydig økologisk og politisk budskap.
Etter fjorårets ikke særlig vellykkede roman «Fortellernes marked», er Gert Nygårdshaug igjen tilbake på sporet. «Klokkemakeren» er en varm og sjarmerende fortelling. Eller rettere sagt en fabel - slik Nygårdshaug gjør det best.
Bokens tittel peker på dens hovedperson, Melkior Mussenden. I en alder av bare 49 år har han trukket seg tilbake fra yrkeslivet som urmaker, for å leve et rolig og tilbaketrukket liv sammen med kona Mathilde og deres i alt 49 veggur av forskjellig, men eksklusiv sort. Ett ur for hvert leveår, altså.
Men en fredagskveld, etter at han på rutinemessig vis har «oppfylt sine ekteskapelige plikter», føler Melkior at noe er kommet ut av lage.
Bedre blir det på ingen måte når han og kona neste morgen oppdager at der kirken pleier å stå er det plutselig bare et enormt, tilsynelatende bunnløst hull. Og skremmende nok kan det virke som om det svarte hullet også setter selve Tiden ute av styring. Melkior, Mathilde og alle naboene i den lille landsbyen lever snart i hver sine tider, klokken er aldri den samme for noen av dem, og etter hvert er det hele døgn og uker som skiller de enkeltes liv. Ingen ting er som det skal være, og på toppen av det hele ligger landet deres i en alvorlig konflikt med nabolandet på grunn av landbrukspolitikken og omleggingen fra kornproduksjon til kjøttproduksjon.
Som så ofte hos Gert Nygårdshaug dukker det også her opp mystiske brev. Denne gangen instruerer de Melkior hvordan han kan gjenopprette tidens enhet, og dermed forutsigbarheten i menneskenes liv. Underveis har forfatteren fått fortalt oss viktige ting om nødvendigheten av økologisk balanse og politisk frihet.
I overkant overtydelig, men likevel en varm og vennlig historie.
SINDRE HOVDENAKK