HANDLER OM: Boris Yellnikoff er en - i egne øyne - fantastisk hjerne, tidligere fysiker som «nesten vant Nobelprisen».
Etter å ha levd et alt for perfekt liv til å være levelig, blir han skilt fra sin perfekte hustru, og lever nå som en konsekvent sur og svartsynt og håpløs i en skitten liten idiot bakgårdsleilighet, hvorfra han prediker livets absolutte meningsløshet til alle som gidder å høre på.
Men en dag sitter en liten rømling og sørstatsskjønnhet ved hans trapp. Ikke bare tror hun på ham; hun vil også ha ham!
DOM: Dette er et galopperende oppgulp av ville ideer og vanvittige konstruksjoner, som elskere av Woody Allen og Larry David («Ingen grunn til begeistring») vil kunne le seg skakke av.
Det er allenske poenger på rekke og rad, fremført med all velkjent davidske patetiske kraft og overbevisning. Dertil er Evan Rachel Wood det nødvendige referansepunktet, her, praktfull velmenende, snill, godtroende og stokk dum.
Det er dessuten Woody Allens tilbakevending til alle hans nevrosers arnested, New York, etter en rad filmbegåelser i landflyktighet. Det merkes, det ses, det føles.
Som sagt: Gull for fansen. Men hovedsakelig bare for dem.
JON SELÅS