HANDLER OM: Jara er en overvektig og sosialt utilpass sikkerhetsvakt på et supermarked i Buenos Aires. Han lever et monotont og måteholdent liv akkompagnert av heavy metal-musikk. Han har to t-skjorter, begge litt små. Dagens høydepunkt kan være når han på overvåkningskameraene observerer en vaskehjelp som river ned en stabel med doruller. Men når Jara avstandsforelsker seg i samme vaskehjelp, må han agere på en måte: Problemet er at han ikke har den fjerneste idé om hvordan.
DOM: «Gigante» er, som hovedpersonen selv, både en smule utilgjengelig og treig. Men dette er en liten perle, en lavmælt, langsom kjærlighetshistorie satt til en av universets minst glamorøse og romantiske scener: Det moderne supermarkedet. Gjennom enkle og - i all sin lysstoffestetikk - vakre tablåer vies vi inn i Jaras ensomme liv. Dette er en verden hvor en miniatyrkaktus på gulvet kan bety kjærlighet. Selv om vi kommer tett opptil den tilsynelatende sympatiske antihelten, er det uklart om vi egentlig kan stole på ham. Han begynner nemlig å følge etter og overvåke vaskedama - som ikke vet at han eksisterer.
Filmen vant Sølvbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, og bemerker seg med sin diskrete, underkommuniserende stil. Dette er en sterk innsats fra Horacio Camandulle - det er vanskelig å si hvordan han fyller sin nærmest totalt uttrykksløse karakter med så mye dybde og taus lengsel. Her finnes det knapt noe dialog, men historien har en perfekt rytme og foldes utover i et intimt, stilsikkert språk. Dette er en film om å bryte løs, om det mennesket som dveler dypt inni hver kropp, og ikke minst: Om hvordan man strekker ut hånda mot en annen.
SILJE BEKENG