HANDLER OM: Gabrielle «Coco» Chanel skulle bli en av tidenes største motedesignere, et ikonisk symbol for moderne kvinnelig eleganse. Men damen selv kom fra vanskelige kår, vokste opp på et barnehjem og sang kabaret for livets opphold. I denne filmen ser vi hvordan hun ved hjelp av velstående menn og sitt talent for mote karret seg oppover den sosiale rangstigen og mot suksess.
DOM: Audrey Tautou kan fortsatt knapt blunke med sine store øyne uten at man umiddelbart tenker på henne som Amélie fra filmen med samme navn. Hun passer imidlertid godt som den strenge, smarte, arrogante Coco. Chanel var fast bestemt på å bli noe stort, og var villig til å gå langt for å triumfere. Hun innyndet seg hos en rik baron for å få innpass i de øvre klasser, og filmen fokuserer mye på hvordan klasseaspektet formet og plaget henne.
Den unge Coco var ikke redd for å fortelle overklassedamene hvordan de burde endre antrekkene sine. Filmskaperne har fått tilgang på Chanels klassiske kreasjoner, og det kommer tydelig fram hvordan Coco var en pioner: Hun brød seg ikke om damesal til hest, gikk i gutteklær og avslo tilbud om giftemål. En bør være minst middels interessert i motehistorie for å få fullt utbytte av dette, filmen i seg selv er en rimelig standard affære. Cocos forhold til menn har fått en svært sentral plass - jeg antar det er fordi det er begrenset hvor spennende det er å se noen klippe til tøystykker på film.
Dette er, som tittelen understreker, historien om Cocos tidlige liv. Det er i stor grad et hyllende portrett, som ikke engang i etterordet nevner de senere konfliktene som oppstod i forbindelse med Chanels forhold til en nazioffiser under andre verdenskrig. Det passer jo dårlig inn i bildet av Coco Chanel som elegant frihetskjemper.
SILJE BEKENG