Blant de ivrigste, strategifrelste skrivebordsgeneraler, er «Hearts of Iron»-serien fra Paradox Interactive selveste gralen.
Dypere strategi og mer omfattende detaljstyring får du ikke uten å trekke på offisersuniform og hoppe på neste Hercules til Afghanistan.
VG Nett-leser: «Eneste spillet jeg skal kjøpe meg i år.»
Diskuter Hearts of Iron III her!
«Hears of Iron III» fører tradisjonen videre. Kompromissløs realisme er virkelig nøkkelordet, andre verdenskrig har aldri tidligere vært så realistisk skildret i et strategispill. Her finnes et fem-sifret antall områder å erobre med hundrevis av ulike enheter, utviklet og oppgradert av tonnevis med forskjellig teknologi.
Mens man i forgjengerne bygde og beordret hele divisjoner av gangen, kan man nå bestemme regimentssammensettingen selv. Dessuten er hele kommandostrukturen mer fleksibel enn tidligere, man kan ha flere ledd oppover i hierarkiet med kontroll over stadig større del av hæren.
En slik struktur er da også tvingende nødvendig; den store mengden områder divisjonene kan bevege seg mellom oppmuntrer til kompliserte, taktiske manøvrer på et mer detaljert nivå enn i «Hearts of Iron 2». Været, temperaturen, klokkeslettet, landskapet og forsyningslinjer er pinlig nøyaktig modellert.
Anmeldelse:Empire: Total War
Anmeldelse:Blood Bowl
Anmeldelse:The Sims 3
Et godt eksempel er spillklokken - den oppgis i GMT og tidssonene må regnes ut og tas hensyn til av spilleren selv. Det er neppe tilfeldig at strategiguiden til «Hearts of Iron III» er proppfull med virkelige «Case studies» som knapt nevner spillmekanismer og like gjerne kunne stått i lærebøker i krigsteknikk.
Det er ikke bare krigføringen som vektlegges i «Hearts of Iron III», i virkeligheten spilte valgresultater, politiske partier og skikkelser en vel så viktig rolle i krigen. Derfor er da også slike ting som politikk, diplomati og etteretning mer omfattende enn noensinne.
For å si det sånn, det er ikke hverdagskost at et spill om andre verdenskrig lar deg følge hvordan Kristelig Folkeparti gjør det på meningsmålingene i Norge.
En annen nyvinning er muligheten til å samarbeide om å styre en nasjon med venner over nettet, man kan dele ulike ansvarsområder mellom seg og på den måten skape sitt eget lille kabinett.
Dypden til «Hearts of Iron III» er både spillets store styrke og dets store svakhet. Selv hardbarkede veteraner vil trenge lang tid på å sette seg inn i alle de nye mulighetene, læringskurven er nemlig farlig nær vertikalen.
For nybegynnere blir den bortimot umulig å bestige uten rikelig med både motivasjon og tålmodighet. Riktignok kan mye overlates til datamaskinen, men ingen kan unngå å overveldes første gang de starter et spill og informasjonsmengden kommer fossende.
Står man støtt gjennom de rasende informasjonsmassene, er til gjengjeld belønningen stor. Om man velger å spille alene mot PCen - eller over nettet med venner, byr «Hearts of Iron III» kort og godt på den største, dypeste og mest komplekse strategiopplevelsen som noensinne er laget.