KONSERT: Mew
STED: Enga, Øyafestivalen
Les også: Mew: - Umulig uten å kjenne hverandre
Mew viste allerede i åpningen - og på neste ukes plate - at de stadig blir mer glad i forbildene Radioheads dekonstruktive tilnærming til popmusikken. Det er progressivt, hakkende og arty, men sjelden inkluderende der de gjemmer seg bak fargede lys under hele konserten. Snarere ødelegger de stadige rytmebrekkene en naturlig stigning i showet, og dessverre for Mew - sjelden har det vært så glissent mellom trærne foran hovedscenen som i går kveld.
Mye reddes av Jonas Bjerre, som vanlig med halstørkle godt tullet rundt halsen. Hans englestemme gir en ekstra dimensjon til et endimensjonalt (!) uttrykk og ligger som et svalt teppe over resten av Mews lydtablåer.
Med avsluttende - og fantastiske - «Comforting Sounds» er vi nesten villig til å tilgi en monoton førstetime. Men da er jo alt ferdig.
STEIN ØSTBØ