De fleste artister som jevnlig får skryt for å ha laget «tidenes album» har en lang og innholdsrik karriere med flere kandidater til utmerkelsen. Manchester-kvartetten The Stone Roses' ettermæle hviler imidlertid kun på denne debuten fra 1989, selv om deres spektakulære fall rundt andrealbumet fem år senere også har blitt en herlig underholdende del av historien.
«The Stone Roses» var vel siste gang et band med klare røtter i ortodoks sekstitallspop tok rocken et langt skritt videre, og albumet er fortsatt sensasjonelt vakkert - gitarene kimer som kirkeklokker, rytmeseksjonen pisker med et unikt houseinfluert groove, mens Ian Brown gjorde arroganse og sarkasme til en livsbejaende kunstform som ble skoledannende for vokalister. Produsent John Leckie fikk det aller beste ut av dem, mot en bred, massiv lydvegg mange har prøvd å etterape, de færreste med hell.
Kostbar
Den største av de ferske jubileumsutgavene koster flesk - over 1200 kroner, vinyl inkludert - og er kun for de galeste av oss, men vit at minst fem av låtene på disk 2 (kun på den største utgaven) er kvalifiserte klassikere, og at både DVD-en og demo-CD-en har historisk interesse. Den medfølgende, billedrike skryteboken er likevel prikken over i-en, for svært få band har sett kulere ut.
Og ingen - hverken før, da eller nå - låter bedre.
THOMAS TALSETH