HANDLER OM: Inge er i midten av 60-årene og har vært gift med snille, stødige Werner i 30 år. Hun er en aktiv, eldre kvinne, synger i kor og passer barnebarn. Men livet tar en uventet vending idet hun stormforelsker seg og inngår et forhold til en annen mann.
DOM: «Den niende himmel», som fikk spesialpris på Cannes filmfestival, er i grunnen et klassisk kjærlighetsdrama: En kvinne må velge mellom to menn, mellom et stabilt ekteskap og en brusende forelskelse. Det som gjør denne filmen så annerledes er simpelthen at menneskene i den er eldre. Og jeg er overrasket over hvor overrasket jeg ble over å se dampende sexscener med eldre mennesker. Filmen syder av lidenskap og seksualitet, her mangler det ikke på bar kropp, intimitet og tung pust. Og det er påfallende, litt skammelig, hvor ukjente disse tingene kjennes, fordi det handler om de over seksti.
Skuespillerne gir liv til sine roller med få ord (en kunne ønsket seg noe mer dialog), men med sensitivitet og varme. Tempoet er langsomt, filmspråket lavmælt og med et poetisk tilsnitt som passer fortellingen, men med en møysommelighet som til tider tærer på tålmodigheten.
Men dette er en tankevekker. Filmen tematiserer en aldersdiskriminering som ikke bare handler om mangel på sykehjemsplasser, men om hvordan samfunnet og kanskje spesielt popkulturen ser på eldre som et fremmed folkeslag skrelt for basale menneskelige følelser og lyster. Samtidig er «Den niende himmel» en fortelling om vill forelskelse. Det skal advares om at dette ikke er en gladfilm (og den slutter på en utilfredsstillende abrupt måte), for jammen er det ikke slik at utroskap er like vondt og vanskelig for eldre, som for «vanlige folk». Tenke seg det.
SILJE BEKENG