HANDLER OM: Den russiske komponisten Igor Stravinsky ville revolusjonere musikken. Han skapte «Vårofferet». Coco Chanel revolusjonerte kvinnemoten - og skapte den udødelige parfymen «Chanel No. 5».
En kort periode på tidlig 1920-tallet hadde Igor & Coco et intenst, lidenskapelig forhold.
DOM: Filmen starter med forrykende energi. Detaljert, kjapt og intenst formidles uroppførelsen av Stravinskys «Vårofferet» i Paris i 1913. Kameraet beveger seg elegant mellom scene og sal, fanger inn små detaljer; situasjoner som sitrer av spenning og nerver.
Det hele kulminerer i full katastrofe for komponist Stravinsky og Ballet Russe - som senere skulle sette kunstnerisk standard for resten av verden.
Etter den eksplosjonsartede starten faller filmen ned på et roligere plan. Det estetiske dyrkes i detaljer, bevegelser og linjer harmoniseres i glansfylt lys akkompagnert av Stravinskys mer disharmoniske musikk.
Men Mikkelsens Stravinsky og Mouglalis' Chanel kommer ikke helt under huden på de to dynamiske personlighetene som etter hvert ble ikoner på hver sin front. Forholdet dem imellom er fra regissørens side er en koreografert komposisjon, der følelsene må finne seg en mindre rolle.
Mouglalis har stil og klasse, det er neppe tilfeldig at hun var håndplukket av Karl Lagerfeld som Chanel-modell for noen år siden. Men hennes noe kyniske og kjølige holdning gjør forholdet til Stravinsky mindre lidenskapelig enn det man aner det var.
Filmen konsentrerer seg om den korte tiden rundt 1920, da den pengelense komponisten, hans kone og barn inviteres til Coco Chanels hus utenfor Paris. I ly av en beklemt familieatmosfære innledes forholdet mellom Igor & Coco. Samtidig fokuserer filmen på utviklingen av «Vårofferet» og Chanels legendariske parfyme, nummer fem. Det er i den beskrivelsen filmens styrke ligger.
BORGHILD MAALAND