HANDLER OM: Harry Potter og vennene hans er i ferd med å starte sitt sjette år på Galtvort.
De er ikke lengre de barna de engang var; intrigene, kjærlighetskarusellen, rivaliseringen er mer intense. Det klines i krokene, det er kjærlighetseleksirer på avveie, det er bitre skuffelsens tårer.
Samtidig er det klart at Harry Potter selv blir viktigere og viktigere i den pågående kampen mellom det onde og det gode; han er sannelig Den utvalgte:
Det er kun Harry professor Humlesnurr kan henvende seg til når det virkelig strammer seg til i nærkontakt med Voldemorts voldsomme og dødelige krefter.
En gang var Galtvort et fredet fristed for sine elever og lærere. Slik er det ikke lengre: Det går mer og mer i retning av at Galtvort blir selve arenaen for det endelige oppgjøret.
DOM: Dette sjette avsnittet i serien om den unge, bebrillede trollmannen, er utvilsomt ekte Harry Potter! Universet er på plass; figurene er de samme - med noen vellykkede påplussinger også denne gangen; Jim Broadbent er glitrende som eleksier-læreren Horatsion E. F. Snilehorn! Generelt er dramatikken stor; foto mer utsøkt enn noen gang.
Likevel har filmen et nesten merkelig preg av litt «transportetappe». Premieren er jo utsatt noen ganger - det er nå to år siden forrige film; man har jo undres litt på hvorfor. Og kanskje er noe av svaret (bortsett fra de helt kommersielle beregninger):
Filmen står ikke frem helt og fullt som et selvstendig verk, og kombinerer ikke aldeles vellykket humor og drama, som kjennetegner de mest vellykkede Harry Potter-filmene. Det vil si: Humoren sitter bra, særlig i filmens første del. Det voldsomme, universelle drama synes litt tynt forklart og gjennomført.
Alle Potter-kjennere vil ha sine meninger om forholdet bok/film. Bøkene har med sin enorme plass til forklaringe, detaljer og sammenhenger et lerret å utspille seg på, som filmene aldri kan være i nærheten av dersom de skal holde seg innenfor en nogenlunde anstendig spilletid.
Filmene må derfor velge sine virkemidler og sine scener med omhu. Fremfor alt må man være nøye med også å finne en forklaring på det som skjer; man kan ikke regne med at alle som ser filmene, har lest bøkene.
Jeg synes nok det denne gangen er tendenser til at filmen ikke aldeles oppfyller sin egen «opplysningsplikt», fremfor alt i og opp mot det dramatiske cresendo - med tilhørende sorg og savn.
Dette er den første filmen der det er ytterst vanskelig for en nykommer å starte. De allerede hengivne Potter-fans er dem som har absolutt mest å hente. Dem er det mange av, så det er ingen tvil om at filmen blir en av sommerens aller største hits.
I morgen er det førpremiere, ordinær kinopremiere fredag.
JON SELÅS