MED: Sasha Baron Cohen, Gustaf Hammarström, Clifford Bañagale
HANDLER OM: TV-showet Funkyzeit er det hotteste trendprogrammet i hele den tysktalende verden (utenom Tyskland) og setter dagsorden med problemstillinger som «Hvorfor er autisme hipt?». Men når programlederen, den 19 år gamle panghomofile Brüno, lager skandale under moteuken i Milano, blir han «schwarzlisted» av alle som betyr noe. Han legger i stedet ut på en reise til Los Angeles, Midt-Østen, Paris og Arkansas for etter eget sigende å bli den største østerrikske kjendisen siden Hitler.
DOM: Tre år er gått siden Sasha Baron Cohen ga verden en moderne komedieklassiker med sitt alter ego, Borat fra Kasakhstan. Klarer han å toppe det med den selvsentrerte trendeksperten Brüno? Nja, ikke helt, selv om østerrikeren er en langt drøyere kar enn Borat.
Du vil vræle høyt av erigerte peniser som synger, vrenge deg i kinosetet når champagneflasker dyttes opp i rumpa, og trampe takten når Brüno entrer scenen til tonene av beinhard Scooter-techno. Men følelsen av å ha sett virkelig banebrytende filmhumor er ikke helt til stede lenger.
Han er blitt så stor nå, Sasha Baron Cohen, at han kan invitere Elton John, Snoop Dogg, Bono med flere til en heidundrende kitsch-o-rama-finale som avslutning på filmen sin. Men, eh, berømmelsen har sin pris: Det har også blitt langt vanskeligere for den britiske komikeren å lure kjendiser og intetanende «vanlige» enn før.
I «Brüno» sitter man igjen med følelsen av at mer er iscenesatt enn tidligere. Slike sekvenser humrer man av, a la hjemlige Yngve Freiholt-passasjer.
Men virkelig interessant blir det først når vi faktisk er fluer på veggen mens Bruno aggressivt utfordrer fordommer, både hos Kong Salomo og Jørgen Hattemaker: Å se presidentkandidat Ron Paul eksplodere og slippe ut sin innerste homofrykt etter å ha blitt antastet av Brüno på et hotellrom er komisk. Nesten skummelt blir det når han drar til konservative Arkansas og agerer macho kickboksingvert i en seanse som nesten ender i homosex foran sjokkerte og svært aggressive «rednecks». Men omtrent samme scene så vi vel da Borat skjendet det amerikanske flagget på et rodeostevne?
For å si det med Brüno: Det er sååå 2006! Jeg lo ikke i et strekk, som da jeg så «Borat». Men selv om Brüno ikke lenger er nybrottsarbeide, vil den som allerede er Cohen-frelst finne mer enn nok usmakelig moro og skrekkblandet fryd for en sommerkveld her. Flyktet du til Bø da homoparaden gikk i Oslo bør du imidlertid tenke deg om én gang til før du løser billett..
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN