Den mest sympatiske Beatle? George Harrison (1943-2001) var ikke det største geniet i The Beatles. Sant å si var neppe Harrison et geni i det hele tatt. Men han var en begavet, svært egenartet håndverker med en uhyre distinkt slidegitarlyd, og i øyeblikk av inspirasjon var han i stand til å komme opp med sanger som er elsket av så godt som alle mennesker. «Something». «While My Guitar Gently Weeps». «Here Comes The Sun». «My Sweet Lord». «All Things Must Pass». «What Is Life». «Isn't It A Pity». «Handle With Care».
Det er synd at «Let It Roll» - den første samlingen som dekker hele solokarrieren hans -ikke helt evner å gi oss George Harrison i hans fulle og hele bredde. Det er også synd at vi ikke får utfyllende opplysninger om de enkelte sangene, og at samlingen ikke løper kronologisk. Avstanden i produksjonsstil mellom «Got My Mind Set On You» (1987) og «Give Me Love (Give Me Peace On Earth)» (1973), henholdsvis første og andre kutt her, er enorm.
Den unike, hjertelige karakteren hans gjennomsyrer uansett alt som er her. Dypt savnet er han.