HANDLER OM: Det ustoppelige dovendyret Sid «stjeler» med seg tre store egg med håp om å bli forelder han også - som sine venner, mammutene Manny og Elly. Eggenes egentlige eier - en enorm dinosaur - liker slett ikke Sids initiativ, og tar med seg både sitt avkom og et forfjamset dovendyr til et underjordisk univers befolket av dinosaurer, kjøttetende planter og lugubre kjempeinsekter. Pluss en klin gal røyskatt med personlighetsforstyrrelser. Sid må reddes og Istid-gjengen må ut på nye, livsfarlige oppdrag. Alt mens ekornet Scrat denne gangen jager både nøtter - og damer!
DOM: Kun tre år har gått siden Sid, Manny, Diego og de andre flyktet fra tidsriktig global oppvarming i en film som havnet på topp ti listen over de mest sette filmene på kino i Norge i nyere tid.
Det føles lenger siden, for i mellomtiden har verden sett dataanimerte lekkerbiskener som «Rottatouille», «Kung Fu Panda» og «Wall-E», som både teknisk og fortellermessig befinner seg i en annen liga. Konkurransen om de yngstes gunst og kinopenger er knalltøff.
Fra animasjonsnerder har jeg hørt at det på pelsen man ser hvor bra grafikken har blitt. Og jo da, Manny og Ellys lodne ytterplagg duver overbevisende og naturtro på en helt annen måte enn i de to første filmene. Visningen denne anmelder overvar ble dessuten vist i 3D, noe som ga en ekstra dimensjon til forfølgelses- og actionsekvensene vi har blitt vant til i serien. Like idérik og sprelsk som de ovennevnte fra konkurrerende studioer blir det likevel aldri.
Det fortellermessige fortjener imidlertid å få litt på pelsen, her skranter det fortsatt. Man stoler for mye på gags og til tider billig situasjonskomikk uten at det knyttes til noen historie som engasjerer. Oppdraget for våre venner denne gang utelukker dessuten favoritten Sid i flere lange sekvenser. Reaksjonene fra barna i salen da de så og hørte «den ekte» Sid før visning gjorde meg overbevist om én ting: De kan ikke få nok! Dagfinn Lyngbøs geniale tolkning - der andre legger stemme har Lyngbø med enorm respekt for materialet formet en elsket karakter - har blitt en klassiker og noe å strekke seg etter for andre godt betalte skuespillere som får jobben.
Han overfører på mesterlig vis sin lune verdensanskuelse som har vært en suksess på scenen til den evige optimisten Sid. Hans «erstatter» i Istid 3 - den gale røyskatten med Åsleik Engmarks stemme - er også hyper så det holder, men mangler Sids naive sjarm.
Istid 3 ender opp som en litt for lite nyskapende etappe, og dersom nok en film er under planlegging i serien forlanger vi mer av dovendyret Sid.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN