Spill nummer ti i «Tales»-serien står for døren, og leverer et asiatisk action-rollespill av den gode gamle sorten i en særdeles fin innpakning til Xbox 360.
Spillet tar seg nemlig godt ut på skjermen i herlig gjennomført tegnefilmaktig animestil.
Utgangspunktet for historien kan imidlertid ikke akkurat sies å være original: en småkald helt med røffe kanter og overkul attitude, en naiv, rosa og oversøt prinsesse som fort tar på seg rollen som feltsykepleier på slagmarken, en overmodig unge med eventyrlyst og krigeraspirasjoner og en røff, guttejente med futt og rødt hår er bare noen av de typiske skikkelsene som er dratt inn i spillet.
Rollespillenes svar på eventyrenes Askeladd, troll, konger og prinsesser er med andre ord høyst tilstedeværende.
Kampsystemet foregår i sanntid og du kan til en viss grad styre hvilke kamper du vil kaste deg inn i sammen med dine følgesvenner. Fiendene befinner seg spredt omkring i verdenen du beveger deg i, og støter du borti dem - enten ved at de angriper deg eller du dulter borti dem - føres dere inn i en kamparena hvor adrenalin og slagkraft kan utfolde seg fritt.
Skjønt, det er stort sett ikke særlig mye adrenalin å spore i de vanlige kampene du begir deg inn i. Vanskelighetsgraden er jevnt over gjespbart lav, så når du støter på bossekampene er utfordringen desto større.
Her kreves nemlig ofte både riktig utstyr, taktikk, strategiske innstillinger og evne til å holde hodet kaldt og fingrene varme. Enkelte av bossekampene utvikler seg som heftige fotballoppgjør, og følger du ikke med blir du fort presset bakover på banen.
Hver boss har sine akilleshæler - noen krever en offensiv taktikk, mens andre slakter deg ned om du ikke er tålmodig nok til å vente til de rette øyeblikkene. Mange av dem er så nådeløse at én fatal feil i begynnelsen av kampen er nok til å gjøre det nesten umulig å holde liv i mannskapet og reise seg opp på beina igjen.
Det er nådeløst, rått og til tider kanskje til og med litt for vanskelig? Til gjengjeld er følelsen av å beseire de største beistene uendelig tilfredsstillende.
Si din mening:Diskuter dataspill her!
Kampsystemet knirker litt når man kommer til de vanskeligste bossekampene. Her fører gjerne de små unøyaktighetene i kampsystemet til at det er lett å dælje løs på feil fiende eller bomme på den som tilsynelatende står rett foran nesen på deg - ofte med fatalt utfall.
Taktikkinnstillingene til dine følgesvenner og muligheten til å overstyre deres bruk av trylledrikker og annet krimskrams under kampen, er ofte ikke nok til å klare å holde dem i live i kamper hvor vanskelighetsgraden stiger opp på et interessant nivå.
Muligheten til å blokkere angrep krever dessuten nesten klarsynte evner, ettersom man må starte blokkeringen nesten før det blodtørstige beistet du kjemper mot har funnet ut at det skal angripe deg. Den klassiske «løp for livet»-taktikken er derfor alt for ofte et fullgodt alternativ, noe som er litt synd når utviklerne har tatt seg bryet med å gjøre blokkering mulig.
Spillet har et kokkeleringssystem som lar deg lage mat med forskjellige helende eller skadelige effekter, men underholdningsverdien i å lage virtuelle eggesandwich er og forblir minimal. Syntetiseringssystemet som lar deg blande våpen og stæsj for å lage større våpen og annet stæsj har derimot litt mer for seg, og er mer verdt å fordype seg i.
Spillet fortjener imidlertid stor ros for overraskende godt og troverdig stemmeskuespill. Dialogen oppleves nesten naturlig, noe som dessverre er en sjeldenhet i slike spill.
«Tales of Vesperia» setter ingen ny standard innen sjangeren og direkte friskt eller overraskende kan spillet overhode ikke sies å være. Leter du etter et nytt rollespill å dele sommeren med er «Tales of Vesperia» likevel et fullgodt alternativ.
Combat-gameplay fra Xbox 360-spillet Tales of Vesperia.