(PIAS/VME)
Kruttsterkt og langt - altfor langt.
De siste årene har vært en gloriøs comebacktid for indieheltene som dominerte på slutten av åtti- og begynnelsen av nittitallet. Man kan godt si at det startet med Pixies' turné i 2004 og kulminerte med My Bloody Valentines konserter i fjor, men det har også kommet vitale plater ut av det, som The Lemonheads' selvtitulerte i 2006 og Dinosaur Jr. s «Beyond» fra 2007.
Nå er det oppfølgertid, og der The Lemonheads leverte en litt slapp coverplate forrige uke, er heller ikke Dinosaur Jr. helt på høyde med seg selv her. Eller mer korrekt - de er det på store deler av platen, hvor den heftige gitarstøyen, de søte melodiene og J. Mascis' vindskjeve stemme gir de samme deilige Crazy Horse- og Hüsker Dü-vibbene bandet alltid har gjort på sitt beste.
Men der «Beyond» var en kontant affære, flyter «Farm» mer ut enn hva godt er. Særlig den ni minutter lange «I Don't Wanna Go There» er en prøvelse, og det paradoksale er at den slappe redigeringen gjør at «Farm» fremstiller bandet svakere enn de faktisk er for tiden.
ANBEFALTE KJØP: «Pieces», «I Want You To Know», «Ocean In The Way», «Over It»
THOMAS TALSETH