(Warner)
Behagelig og lekent fra rare Regina.
Eksentriske Regina Spektors musikk er fortsatt både vakker og humoristisk. Hun er en talentfull pianist og en yndig men stødig sangerinne.
Hun befinner seg i båsen til pianospillende singer/songwriter-damer, med for eksempel Jewel og Martha Wainwright - og besitter samme gudstro som Joan Osborne. På «Far» høres hun også iblant ut som en nedtonet Lily Allen. Regina leker med musikk. Hun imiterer delfiner midt i et refreng, og klarer å lage en pompøs ballade om å finne lommebøker på bakken. Hennes viser om store ting som kjærlighet og religion blir små sammenlignet med de kuriøse tekstene fra hverdagen. Som for eksempel om klappstolen i «Folding Chair». Hver låt er en liten fortelling, hvor stemmen hennes veksler mellom hviskende, nesten søvndyssende, høylytt og dramatisk.
Dette er langt fra nyskapende, og låtene har en tendens til å ligne på hverandre - men flertallet av dem er virkelig nydelige. «Far» er et deilig soundtrack til en lat søndag og perfekt å ha i øret når man vandrer gatelangs.
ANBEFALTE KJØP: «Eet», «Folding Chair», «Human Of The Year», «Blue Lips»
SILJE LARSEN BORGAN