Etter at den forrige onde herskeren døde i det originale «Overlord», har ting gått trått for demonhordene. Uten en skikkelig leder blir det hele litt tafatt og uorganisert. Strendene fylles av kvalmende søte babyseler, og hippie-alver i grønne hempklær løper rundt og klemmer på ting.
Heldigvis er det håp. Sønnen til den onde herskeren overlevde og lever i beste velgående i en liten by kalt Nordberg.
Etter å ha blitt forrådt av naboene sine og utlevert til soldater fra «The Glorious Empire», får gutten hjelp av smådemoner til å kjempe seg fri og flykte ned i en underjordsfestning. Han er nemlig arving til farens trone og skal sørge for at ondskapen atter en gang kan seire.
Si din mening:Diskuter dataspill her!
Som ond hersker i «Overlord II» er underjordsfestningen ditt hovedsete. Her kan du gjøre ting som å smi magiske våpen, oppgradere magi, pusse opp toppleiligheten din, gjenopplive døde demoner og ta imot audienser.
Slikt er vel og bra, men skal ondskapen seire må man ut i verden og drepe ting. Til disposisjon har man ikke bare sitt eget våpen og sin egen magi, man kommanderer også en hel bråte med smådemoner, såkalte «minions». Disse kommer i fire ulike farger som hver har sine særegne styrker og svakheter.
Blå demoner kan svømme, røde demoner kan slukke og starte branner, grønne demoner kan fjerne giftgass og brune er gode i nærkamp.
Man kan kontrollere den lille hæren sin indirekte gjennom å beordre et spesifikt antall demoner til å angripe et valgt mål, eller styre horden direkte med høyrestikken på håndkontrolleren.
Bruker man sistnevnte må man være klar over at demonene kun kan bevege seg i rette linjer og at hastigheten deres ikke kan reguleres.
Det hele blir mer kronglete og frustrerende enn det hadde trengt å være. At kameraet styres med samme stikke er også håpløst. Glemmer man å trykke høyrestikken fremover før man sender smådemonene i riktig retning, ender man med å roterer kameraet ut av fokus.
Kontrollproblemene er dog ikke så plagsomme at det hindrer spillgleden. Noe annet ville vært både synd og skam, for «Overlord II» er et fantasirikt spill som sjelden blir kjedelig. Knallsterk humor gjennomsyrer spillet og bærer mye av historien.
Da hippie-alvene kom flytende inn på skipet sitt for å redde babyseler og erklærte seg «defenders of all things fluffy», kunne jeg ikke unngå å glise bredt. Både stemmeskuespillet og dialogen treffer blink.
Som så mange andre rollespill har «Overlord II» et karma-meter som påvirkes av valgene du tar i spillet. Ond er man uansett hva man gjør, men føler man seg litt ekstra barmhjertig kan man gjøre erobrede folk til slaver istedetfor å drepe dem.
I tillegg til kontrollproblemene, sliter «Overlord II» med et klønete lagringssystem. Man kan ikke lagre på egenhånd, men er prisgitt spillets forhåndsbestemte lagringspunkter. Siden disse ofte befinner seg rett etter vanskelige partier istedetfor før, mister man gjerne alt man har gjort de siste ti-tyve minutter hver gang man dør.
Det er ikke noe kjempeproblem første gangen, men etter å ha vært gjennom den samme brennende byen tre ganger, begynner man å bli litt lei.
Til tross for et par svake punkt, er «Overlord II» et originalt og underholdende rollespill. Noen ganger er det rett og slett godt å få være litt ond.
PS: I salg fra fredag 26. juni. Det er Xbox 360-versjonen som er testet.
Trailer fra PC-, PS3- og 360-spillet Overlord II.