Spillanmeldelse: Kaotisk ultravold

Etter «The Incredible Hulk: Ultimate Destruction» (2005) og «Scarface: The World is Yours» (2006) har spillstudioet Radical Entertainment tatt et logisk neste skritt med «Prototype».

Løsrevet fra lisensforpliktelser har de kastet seg over den såkalte «sandkasse»-genren - store, åpne verdener med utstrakt frihet for spilleren - med en tilnærmet manisk iver.

Og det blir nesten for mye av det gode. Der «Grand Theft Auto IV» leier deg slepent inn i Liberty Citys kriminelle underverden, steg for steg, og der «Infamous» gradvis og rolig introduserer nye superkrefter, pøser «Prototype» på med gameplay-konsepter i et rasende tempo fra første stund.

Det er snakk om et actionspill lagt til New York City. Du styrer Alex Mercer, som kan gjøre om seg selv til et fryktinngytende våpen ved å manipulere sine egne gener.

Han kan sprinte opp vegger, forvandle armene til sverd og andre slag- og sverdvåpen, tømme genetisk kode fra andre og ta identiteten deres, sveve fra hustak til hustak, pælme biler på helikoptere og så videre.

Et genetisk virus løper løpsk i byen, og kombinert med Mercers jakt på å finne ut hva som har skjedd med ham forvandles New York til en kaotisk krigssone.

Inn i denne rammen har Radical plassert et ultravoldelig og frenetisk actionspill som domineres av eksplosjoner, flyvende lemmer, monstere og blodsprut. Du inviteres til å eksperimentere med Mercers krefter, og ødeleggelsen som følger i hans vake har nok mer til felles med «The Incredible Hulk» enn den ferske PS3-konkurrenten «Infamous».

Det høye tempoet og den hyppige introduksjonen av nye krefter gir derimot «Prototype» et kaotisk og uoversiktelig preg, noe som også støttes av den masete historien.

Dermed blir «Prototype» et spill som det tar tid å like. Du må selv brøyte deg vei gjennom den overveldende og uoversiktelige spillbarheten for å bli komfortabel med Mercers egenskaper, en prosess som er litt småstressende og repeterende.

Dette kan også sees på som et lokkende salgsargument for spillere som liker denne typen fordypning. Det er ingen tvil om at din utrettelige investering i spillet blir rikelig belønnet i form av et avansert spillbarhetsregister.

Noe som betyr at mange helt sikkert vil mene «Prototype» er tidenes feteste superheltspill. Og «Prototype» ER unektelig et fett spill, men personlig foretrekker jeg helt klart den mer slakke læringskurven til «Infamous» og «Crackdown».

Ikke fordi det er enklere og mindre omfattende spill, men fordi begge disse to spillene i langt større grad lykkes i å gi spillerne en følelse av tilstedeværelse i sine verdener, kombinert med tilfredsstillelsen av å være herre over superkreftene du får tilgang til.

Jeg tror Radical Entertainment ville ha tjent på en innføring i begrensningens kunst. De VIL så mye med dette spillet. Og i mine øyne prøver de for hardt.

Lanseringstraier fra PC-, PS3- og 360-spillet Prototype.