(Columbia/Sony)
Hva er det Bruce holder på med, egentlig?
Bruce Springsteen pleide å være et etisk og moralsk kompass. En artist med forbilledlige standarder, nøye med hva han gjorde og ikke gjorde.
2009 åpnet på deprimerende vis med at han solgte en ny «greatest hits»-samling eksklusivt til den fagforeningsfiendtlige amerikanske supermarkedkjeden Wal-Mart. Det fortsatte med det substansløse popfrieriet «Working On A Dream». Så, i begynnelsen av februar, takket han ja til å være pauseinnslag i det amerikanske «Superbowl» TV-showet. (Se som han danser og synger for vår oppmerksomhet! Flink Bruce!). Alt i alt var det den tyngste måneden noensinne i undertegnedes liv som Bruce Springsteen-fan.
Nå altså denne. En stygg og billig «greatest hits»-samling designet for folk som egentlig ikke bryr seg det spøtt om Bruce Springsteen. Et produkt så halvhjertet at det like gjerne kunne blitt solgt eksklusivt via Rema 1000, der det kunne stå side om side med D.D.E.s siste. Musikken - i alle fall 3/4 av den - er aldeles utmerket. Men for oss som elsket Bruce Springsteen, er mangelen på omtanke bak denne utgivelsen simpelthen forstemmende.
MORTEN STÅLE NILSEN