Fåfengt forvandling.
Da Paolo Nutini brakdebuterte med «These Streets» i 2006 og solgte 2,3 millioner plater, havnet han med rette i bås sammen med søtladne ballade- og medstrømspopmakere som James Blunt og James Morrison. Når 22-åringen nå skal følge opp, blir det sagt at han har laget en helt annen plate enn hva plateselskapet ønsket.
Og det kan godt være noe i ryktene. Nutini har i hvert fall et tydelig behov for å markere avstand fra den kontemporære popen han ble en del av med debuten. Men han har plassert seg selv på feil hylle.
Øregangspopen er borte til fordel for ska, roots, soul og ragtime. Albumet er hva man godt norsk kan kalle fullstendig «all over the place», og den allerede skarpraspete stemmen karikeres albumet gjennom og får Nutini til å høres ut som en kjederøykende 70-åring.
I de fleste tilfeller fungerer det best å konsentrere seg mer om innhold enn innpakning, men Nutinis behov for å frigjøre seg fra sitt gamle jeg har dessverre tatt overhånd. Da blir det verken fugl eller fisk.
Anbefalte kjøp: «Come Up Easy», «No Other Way».
STIAN FJELLDAL