Bindeleddet mellom John Coltrane og Motorpsycho på sitt ypperste.
Om det finnes «nok» Grateful Dead-konsertopptak på markedet nå? Selvsagt ikke. Rockhistoriens fremste kollektive sosiologiske og musikalske eksperiment beskjeftiget seg med improvisasjon. Musikken ble aldri «ferdig», og det er således meningsfullt å høre mest mulig av den, fra alle punkter i den lange og brokete karrieren deres.
Disse tre konsertene fra november 1973 markerer i så måte et toppunkt. Avdøde Ron «Pigpen» McKernan var erstattet av pianisten Keith Godchaux, og dette kan være sistnevntes - og bassist Phil Lesh' - aller fineste øyeblikk. Godchaux brakte nye lag av både jazz og «western» til Deads amerikanske smeltedigelmusikk. I den 35 minutter lange versjonen av signatur-freakout'en «Dark Star» på den siste av de ni CD-ene her, opererer denne besetningen på høyden av sine anselige evner.
Konsertene ble tatt opp på kun to spor. Det er det umulig å høre. Innspillingene låter nemlig helt fantastisk, med en instrumentseparasjon som gir musikken en multisanselig dimensjon. Boksen er kun tilgjengelig i et begrenset opplag. Kjappa på - den kommer til å bli et samleobjekt.
MORTEN STÅLE NILSEN