Solid og traust norsk håndverk.
Det er slett ikke pinlig lenger å gå på dansefest når musikken besørges av et band som Too Far Gone - nok et band som med årene har foredlet sin folkelige brukskunst til å bli noe mer enn evige gjentagelser av svært enkle rytmemønstre. Hverdagsliv og kjærlighet fortelles med lettfattelige grep også hos Too Far Gone, slik genren krever. For å bruke beslektede bilder, kan vi si at det ennå er et stykke opp til Hellbillies, men buskisen er heldigvis ikke like tydelig som hos Vassendgutane - snarere minner Too Far Gone mest om sine trønderkolleger i D.D.E. og Sie Gubba, ikke minst når det gjelder å skrive gode ballader. Det er faktisk lett å forstå at Too Far Gone har et solid grep på sine platekjøpere.
ANBEFALTE KJØP: «Sola i ryggen», «Söta bror», «Din vei», «Et siste åndedrag».
STEIN ØSTBØ