Spillanmeldelse: Terminator-tullball

Etter de fin-fine «The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena» og «X-Men Origins: Wolverine», har spill basert på filmer mot formodning blitt noe man har lov til å både like og ha forventninger til.

Med «Terminator Salvation» gjenopprettes det derimot orden i universet, makan til møkkaspill skal man lete lenge etter.

«Terminator Salvation» representerer alt som er råttent med filmbaserte spill. Det er et supergenerisk actionspill som er pælmet sammen i hui og hast for å suge penger ut av intetanende fans av filmen.

Og ikke bare det: spillet har fint lite med selve filmen å gjøre, annet enn at det bruker det samme bakteppet (menneskers kamp mot maskiner i fremtiden). Christian Bale har til og med nektet å ha noe med spillet å gjøre, og man kan ikke si annet enn «good call» til det.

Historien er satt til to år før den kinoaktuelle filmen sparkes igang - ingen dårlig idé i utgangspunktet, men dramaet som utspiller seg er så blottet for nerve og interessante momenter at det på ingen måte blir noen berikelse.

Det verste av alt er derimot at svenskene i Grin, som nylig stod bak «Bionic Commando», har bestemt seg for å tyne ut det spinkle innholdet ved å ha eviglange avstander mellom lagringspunkter.

Det er ille nok å kverne seg gjennom kjedelig standard-action én gang, når man må spille gjennom de samme områdene i dette spillet flere ganger blir man simpelthen sint på grensen til det aggressive.

«Terminator Salvation» er muligens teknisk kompetent og ganske pent å se på, men det har null og niks å si. Som spillopplevelse, er dette totalt bortkastet tid.