Det har ikke tatt mange år for Battlefield-serien å bli smått legendarisk. Ingen andre spill klarer til de grader å kombinere avansert taktikk og tilgjengelighet - du kan ha det nesten like moro enten du er nybegynner eller garvet veteran.
Meget kort - Battlefield handler om store slagmerk der to lag slåss om å kontrollere viktige punkter (baser). Jo flere av disse kontrollpunktene laget ditt holder, desto raskere vinner du. For å nå målet kan du benytte av en lang rekke fly, helikoptre, tanks, biler og båter, og alle disse er svært enkelt å hoppe inn i og kontrollere. Du kan også velge mellom forskjellige klasser av soldater, der hver klasse er utstyrt med forskjellige våpen.
Det første Battlefield-spillet hadde tilnavnet 1942, og handlet om annen verdenskrig. Det spillet fikk også to tilleggspakker, Road to Rome og Secret Weapons of WWII. I fjor kom et helt nytt spill, Battlefield Vietnam, som tok oss til jungelen i 60-årene. Battlefield 2, den offisielle oppfølgeren, tar for seg krigføring i nær fremtid, med moderne våpen og teknologier.
Spillet involverer tre fraksjoner - USA, Kina og Midtøsten. De aller fleste brettene finner sted i arabiske byer og ørkenene rundt, men noen av kartene er plassert i asiatisk jungel, og minner oss faktisk noe om BF: Vietnam.
Prinsippet bak spillet er egentlig klin likt de forrige Battlefield-titlene. Du velger en side, velger klasse, og hopper ut i infernoet. Den eneste måten å spille på er den velkjente conquest, altså ta over slagmarken ved å kontrollere de nevnte basene.
Men dette er bare på overflaten - Battlefield 2 går mye dypere enn dette, og er et spill som handler mye mer om taktikk enn før. Derfor er det introdusert en rekke små og store nyheter, og noen av de endrer spillbarheten betraktelig.
Klassene er nå mye mer balansert enn det som var tilfellet i Battlefield Vietnam, der det var noen skikkelig overkraftige kombinasjoner. I BF2 velger du mellom de relativt logiske klassene for angrep, sniping eller anti-tank-våpen, men du kan også være spesialstyrke (stillegående og utstyrt med lette maskinpistoler), support (kan fylle på ammunisjon til medsoldatene) og lege (utstyrt med hjertestarter kan de gjennoplive skadede). Alle disse har sine helt klare roller, og ingen seriøs styrke kan klare seg uten støtte fra support og medic. Vi opplevde mange flotte øyeblikk der vi lå skadeskutt og venter på å bli respawnet, men ble i siste sekund reddet av en kompis med hjertestarter.
Den store nyheten er muligheten til å organisere laget i mindre "squads" som består av opptil seks personer. Dette øker mulighetene for samarbeid og kommunikasjon innen disse enhetene, og leder for en "squad" kan raskt gi ordrer til sine kamerater. Hendige ikoner hjelper deg også til enhver tid å se hvor de andre soldatene i squaden befinner seg, og disse er merket med grønt. De øvrige soldatene på laget ditt er merket med blått. Igjen, et lag som består av velfungerende og samarbeidende squads er uslåelig.
Neste nyhet er såkalt commander mode. En dyktig spiller kan søke om å bli promotert til sjef for hele laget, og det innebærer tilgang til et 2D-kart over brettet, som gir full oversikt over alt som foregår. Derfra kan du skanne brettet for å lokalisere fiendtlige soldater, du kan sende ut forsyninger og bombe motstandernes posisjoner med tungt artilleri. Alt dette gjøres ved hjelp av hendige ikoner, og en dyktig kommendant kan virkelig utgjøre forskjellen i en kamp.
Alt dette er elegant implementert i beste Battlefield-tradisjon. Det skal være lett å sette opp squads og kommandere laget, og selv nybegynnere er velkomne til å prøve seg. Selvfølgelig, det er fremdeles tidlig i spillets levetid, og mange av serverne domineres fremdeles av noe kaotisk spilling der alle løper rundt for seg selv. Det gjorde vi også på begynnelsen, det tar litt tid å bli vant til nyhetene, men vi regner med at måten folk spiller på kommer til å utvikle seg i tiden fremover.
Det er viktig å påpeke at stemmekommunikasjon er nå innebygd i spillet, noe som gjør opplevelsen mye mer realistisk.
Utviklerne har også nå lagt til et svært omfattende statistikksystem. Du skaper en profil som følger deg hele veien, og omtrent alt du gjør i spillet blir lagret i denne profilen. Dine treff, foretrukne våpen, kjøretøy og brett du liker å spille på huskes av spillet, og du får også medaljer og utmerkelser for god jobb i krigen. Ikke alt dette er nødvendig, men det er rett og slett kult.
Det er bare 12 brett i spillet. Det er ikke spesielt mange, men variasjonen er ivaretatt, det er både tette bymiljøer og åpne landskap. Vi innrømmer likevel at mange av brettene ser ganske like ut, og vi håper at fremtidige utvidelsespakker tar oss til andre omgivelser. Det som er interessant er at samtlige brett finnes i tre utgaver - for 16, 32 og 64 spillere. I og med at de forskjellige variantene skiller seg dramatisk fra hverandre, krever de også helt forskjellige taktikker. Det er logisk at 16-spillers utgaven av et brett fokuserer mer på fotbasert bevegelse og kjappe angrep, mens det samme brettet i 64-spillers størrelse involverer luftkamper og mer organiserte bevegelser.
Mens vi er inne på bevegelse, fotsoldatene har nå mulighet til å sprinte for en begrenset periode, noe som er veldig smart når du skal løpe over til andre siden av gaten. Mens du sprinter har du ikke mulighet til å bruke våpen.
Kjøretøyene er selvsagt alfa og omega i Battlefield, og utvalget her er sterkt. Fellestrekket er at de aller fleste kjøretøyene rett og slett føles riktige, uansett om du ruller avgårde i en tung tanks, suser bortover i en lett jeep utstyrt med maskingevær, eller flyr helikopter. De luftbaserte maskinene (helikopter og jetfly) er de vanskeligste å mestre, men ofte også de mest essensielle i en kamp. Ethvert lag trenger gode piloter, det er det ingen tvil om.
I forbifarten nevner vi også at spillet fremdeles har en enkeltspillerdel, men denne er like unyttig som før. Du kan bare spille på 16-spiller-utgavene av brettene, og de datastyrte motstanderne du kan spille mot er fortsatt håpløse. En bedre mulighet til å trene seg opp hadde definitivt vært på plass.
Battlefield 2 kjører på en helt ny grafikkmotor, som ser meget bra ut. Det er kanskje ikke helt på nivå med de ultradetaljerte brettene i Doom III eller Half Life 2, men få spill klarer å tegne svære, åpne landskap og massive bygninger som Battlefield 2 kan. Alt dette har likevel sin pris, for spillet krever et monster av en PC til å kjøre glatt på høy oppløsning og med full detalj. Det meste kan selvsagt justeres ned, men vi anbefaler likevel en oppgraderingsrunde for å få mest ut av moroa. Verre er det med diverse feil som kryper frem noen ganger. Spillet har krasjet og laget krøll litt for ofte til at det kun kan skyldes tilfeldigheter, og vi håper at DICE allerede er godt i gang med å programmere patcher.
Det er ingen tvil om at våre svenske venner har laget en fantastisk oppfølger til BF1942/Vietnam. De nye, strategiske elementene endrer spillbarheten betraktelig og gjør det hele mye dypere enn tidligere. Det er nødvendig å bruke hjernen i større grad, og samarbeid med lagkamerater er en nødvendighet. Men viktigst av alt, det er like gøy, tilgjengelig og fascinerende som før. Vi spiller og spiller og blir ikke lei, og det er jo tross alt det god spillbarhet handler om. BF2 gir oss timer på timer med moro, og det blir bare bedre med tiden. Derfor må vi selvsagt gi spillet vår varmeste anbefaling nesten uten forbehold. Men mindre bugs og bedre variasjon i brettene hadde vært velkomment - vi håper det blir fikset på.
Testresultat
Flotte nye muligheter for lagspill og kommandør. Glimrende spillbarhet og topp grafikk. Battlefield er blitt enda bedre!
Tunge systemkrav, ustabiliteter, litt mer variasjon i brettene hadde vært bra.