Endelig er tiden inne: Dag to - tredje etappe av prøvekjøringen. Denne gangen, etter å ha prøvd mer "moderate" versjoner, har undertegnede den råeste utgaven av den nye AMG-en til disposisjon: E 63 AMG S 4Matic.
På papiret i det minste er den enda råere enn en annen kjøremaskin vi nylig testkjørte: Audi RS6.
Og det ser ut til at det stemmer også i virkeligheten: Vi snakker 0 til 100 på 3,6 sekunder. Den vanvittig heftige akselerasjonen må bare oppleves en gang til. Og så enda en gang. Og...
Og så, etter åtte - ti heftige rivstarter med full gass og alle kreftene til rådighet begynner frokosten fra i morges å gi mer enn et hint om at hvis dette fortsetter, vil den opp og ut.
En pause er nå påkrevet...
Bare så det er sagt: Det skal mye til. Man har da lært seg opp til å tåle en del. Men denne bilen var rett og slett overrumplende - og nesten djevelsk forrædersk i måten å utporsjonere G-krefter på under dekke av å være en bortimot normal bil i fremtoningen.
Men, bortsett fra at dette er maskin som ved overdreven bruk kan gjøre deg kvalm, hva er det her vi egentlig har mellom hendene - og under føttene?
Jo, en tilsynelatende elegant familiesedan av et merke vi ofte forbinder med Oslo Taxi og lignende virksomheter. Det er bare det at denne har noe ganske spesielt under "skallet". Som E 63 AMG er den utstyrt med en V8-motor med biturbo-overlading.
Her kan du lese vår test av fornyede E-klasse - uten AMG-motor.
Men i stedet for 557 hestekrefter (opp fra forgjengerens 525), disponerer S-versjonen hele 585. Og dreiemomentet er jekket opp fra allerede svært sterke 720 newtonmeter til voldsomme 800. Ikke nok med det - denne uhyrlige dragkraften er tilgjengelig hele veien fra 1.750 til 5.000 omdreininger.
Selv ikke disse imponerende egenskapene er nok i seg selv. Kreftene må i bakken og forvandles til effektiv fremdrift. Denne drahjelpen får maskineriet fra en effektiv girkasse og firehjulsdrift.
Girkassen kan karakteriseres som en "Multikløtsj-sportstransmisjon" og den er selvsagt spesialutviklet for å takle de voldsomme kreftene. Det dreier seg om AMG Speedshift MCT-7-kassen, som overfører momentet fra motoren til de fire hjulene.
Den har fire tilgjengelige programmer: C (for Controlled Efficiency - best egnet for de rene transportetappene), M for manuell giring via ratthendlene, S hvor girkassen selv velger et sportslig oppsett, og S+ for maksimal utnyttelse av kraftressursene.
Kostbare saker? Ja, men det er det grunner til. Bli med oss på besøk hos AMG!
4x4-systemet (som alltid heter 4Matic hos Mercedes), er satt opp for sportslighet med en momentfordeling som i utgangspunktet er 67 prosent til bakakselen og 33 prosent til forakselen. Fordelingen skjer via en flerplatekløtsj og styres elektronisk i samarbeid med det utvidede ESP- (stabilitetskontroll-) systemet. Adaptiv momentfordeling - såkalt torque vectoring, er selvsagt på plass. Ifølge Mercedes fører ikke dette 4x4-systemet til en økning av bilens totalvekt på mer enn 70 kilo.
Men at den bidrar til effektiv fremdrift kan vi skrive under på. Det merkes, som leseren vil ha forstått, særlig ved igangsetting. Heftigere rivstart oppleves sjelden og med firehjulsdrift reduseres akselerasjonstiden fra 0 til 100 med hele 0,5 sekunder. E 63 AMG 4Matic klarer øvelsen på heftige 3,7 sekunder, mot 4,2 sekunder for E 63 AMG med bakhjulsdrift. Og S-modellen greier altså 3,6.
Uansett er den fornyede utgaven adskillig raskere enn forgjengeren, som klokket inn på 4,6 sekunder...
Dette er tider som er en supersportsbil verdig, og E 63 AMG S-Modell banker dermed til og med den rendyrkede sportsbilen SLS AMG ettertrykkelig på øvelsen.
Likevel: Det må ikke glemmes at dette er en stor familiebil (eventuelt drosje), i utgangspunktet. Den er dessuten meget godt utstyrt, og den er tung selv om utviklerne har gjort en innsats for å gjøre bilen lettere enn forgjengeren. Med andre ord, uansett hvor mye Mercedes-Benz har lagt godviljen til, er ikke dette bilen for den som er ute etter en rendyrket sportsbil.
Når det er sagt: Du verden, så effektiv den er på veien. Uten å dra frem den etterhvert floskelbefengte kleggen - dette sitter! E 63 AMG (både med og uten S), er overraskende svingvillig og styringen er presis, direkte og gir en annen verden av kjøreopplevelse enn det man kan få i en vanlig E-klasse.
Kort og godt: Man kan ha mye moro bak rattet i denne bilen. Og altså, er man ivrig nok og ikke har mage som en rally-kartleser, er det mulig nesten å kjøre seg selv bilsyk.
Dette leveres altså i en innpakning som fornuftig familiebil, og i versjonen som stasjonsvogn med mengder av lasteplass. Som kollegaen som testet Audi RS6 Avant uttrykte det "Mor vil ha familiebil, mens far vil ha sportsbil. Her er en løsning".
De andre aspektene ved den fornyede Mercedes E-klasse, har vi gått gjennom i denne testen.
Så har vi konstatert det vi mistenkte etter å ha sett spesifikasjonene: Med Mercedes E 63 AMG S 4Matic sprenges grensene nok en gang, tysker-racet fortsetter og nå er det BMW som sitter med svarteper - enn så lenge. I forhold til det Audi, og altså nå særlig Mercedes AMG, varter opp med i denne klassen, fremstår nemlig BMW M5 som nærmest puslete...
Og testkjøringen av tidenes sterkeste og raskeste Mercedes E-klasse ga oss en bilopplevelse av de sjeldne!
Testresultat
Fantastisk motor, klasseledende ytelser, svært effektiv girkasse, diskret og høyverdig utførelse, god plass, svært bagasjerom. Kort og godt best i klassen.
For de som har misforstått: Dette er en rå milsluker - men ikke en sportsbil. Ellers... image?