Singstar 80s

For en suksess Singstar er blitt. Og fullstendig velfortjent, spillet har brakt en helt ny form for oppmerksomhet til våre velbrukte PS2-maskiner. Plutselig er det helt greit å fyre opp en spillkonsoll midt i et vorspiel, selv om gjestene er i utgangspunktet fullstendig uinteresserte i dataspill.

LES OGSÅ:

Slagere vi helst vil glemme?

Kvaliteten på utgivelsene har imidlertid vært noe blandet. Singstar avhenger av musikkutvalget, og den mye omtalte Norske Hits, for eksempel, hadde lite imponerende å stille opp med.

Men herregud, åttitallet. Finnes det noe bedre kilde til hemningsløs underholdning, spesielt for alle oss over 25? Og låtutvalget er jo fabelaktig, med slager etter slager. Alle perlene vi elsker å hate er her, og vi legger like gjerne med hele utvalget:

• Alice Cooper - Poison
• Belinda Carlisle - Heaven Is A Place On Earth
• Billy Joel - Uptown Girl
• Blondie - Atomic
• Culture Club - Karma Chameleon
• Dexy’s Midnight Runners - Come On Eileen
• Dolly Parton - Nine To Five
• Duran Duran - Rio
• Erasure - A Little Respect
• Europe - The Final Countdown
• Fairground Attraction - Perfect
• Foreigner - I Want To Know What Love Is
• Frankie Goes To Hollywood - The Power Of Love
• Kate Bush - Running Up That Hill
• Katrina And The Waves - Walking On Sunshine
• Madness - Our House
• Madonna - Material Girl
• Marillion - Kayleigh
• Nena - 99 Red Balloons
• Run DMC - It’s Tricky
• Simple Minds - Don't You (Forget About Me)
• Soft Cell - Tainted Love
• Starship - We Built This City
• Survivor - Eye Of The Tiger
• Tears For Fears - Everybody Wants To Rule The World
• The Cure - Just Like Heaven
• The Pretenders - Brass In Pocket
• Tina Turner - Simply The Best
• Vanilla Ice - Ice Ice Baby
• Wham! - Wake Me Up Before You Go Go

Det er altså nesten umulig å ikke la seg underholde av disse fantastiske klassikerne, og sånn sett er festen sikret (selv om det er fremdeles mange 80-talls perler som ikke er blitt brukt, kanskje Sony sparer dem til neste utgave?).

Singstar 80s er like inviterende og lett å bruke som tidligere. Problemet er imidlertid at feilene til spillet er fortsatt like synlige. Spillet nekter fremdeles å skille mellom faktisk god og dårlig sang, og det er like lett som før å jukse seg til bedre poengsum ved hjelp av noe kreativ mumling.

Samme gamle

Det vi savner mer er likevel først og fremst nye, kreative måter å spille på. Singstar 80s er i hovedsak akkurat det samme som før, spillbarhetsmessig. De samme modiene er fortsatt der, enten det er duetter eller pass the mic, og du kan fremdeles teste dine rappeferdigheter med Ice Ice Baby, om du ønsker. Men det er svært lite nytt.

Når dette er sagt, er det allerede gode utvalget av flerspillervarianter bra nok for de fleste. Med alkohol innabords, er det noen som egentlig bryr seg om manglende innovasjon? Ikke på våre fester, i alle fall. Vi er for opptatt med å hyle til The Final Countdown eller tøffe oss sammen med Alice Cooper. Og det er essensen av Singstar, uansett om du klarer å synge rent, eller om du i det hele tatt gidder å uttale ordene riktig, er du med på moroa. Forutsatt at du tør å drite deg ut.

Vi liker konseptet med å konsentrere seg om ett bestemt tiår, vi liker underholdningen det har å by på. Men vi håper også at Sony snart begynner å videreutvikle spillet for å holde interessen gående. Vil den massive prosessorkraften til PlayStation 3 gi oss en Singstar som kan gjenkjenne enkeltord i teksten og gi oss poeng basert på hvor flinke vi faktisk er å synge? Og vil en slik løsning skremme vekk halvparten av kundene? Vi vet ikke, men vi gleder oss til å finne hva fremtiden har å by på.

Er du glad i Singstar, er 80s-versjonen er garantert hit. Bare ikke forvent noe nyskapende.