Doom 3

De fleste spillere med respekt for seg kan nok forhistorien om Doom utenat, men det skader jo ikke å friske opp minnet. Det originale spillet definerte førstepersonssjangeren tidlig på 90-tallet, før utviklerne id software gikk videre til Quake-serien. De siste årene har de imidlertid jobbet med det tredje spillet i Doom-serien, som på mange måter er mer en remake av originalen fremfor en oppfølger. Doom har aldri handlet om en sammenhengende historie uansett, så det er ikke så viktig hvor spillet passer inn kronologisk sett.

LES OGSÅ:

Det er ingen tvil om at spillet har vært blant de aller mest etterlengtede titlene på PC i historien – id software og deres 3D-guru John Carmack har snakket lenge om den fantastiske grafikkmotoren, samt hvordan spillet vil fokusere på en komplett og skremmende enkeltspilleropplevelse – noe utvikleren aldri har vært spesielt flink til.

Klart for terror

Så, PCen er ferdig oppgradert, Windows er reinstallert, lysene er slukket og gardinene trukket for. Vi har nettopp startet Doom 3. Begynnelsen av spillet har flere paralleller til den klassiske Half Life-introduksjonen: Vår navnløse helt har nettopp ankommet en svær forskningsbase på Mars, og vi tar oss tid til å titte rundt i fasilitetene, prate litt med andre marinesoldater og forskere og nyte den fantastiske grafikken. Snart får vi vårt første oppdrag – å hente en forsker som tydeligvis har gått seg vill – tilsynelatende bare rutine. Men før vi vet ordet av det går alt bokstavelig talt til helvete, og basen er plutselig oversvømt med demoner, dine gamle kolleger som er blitt forvandlet til zombier, det er lik og blod overalt. Hva skjer? Du blir sporadisk kontaktet av de få medsoldatene som fremdeles er i live, og en gang i blant treffer du også på en og annen forskremt forsker som gjemmer seg på et låst kontor. Men 99% av tiden er du alene mot de mest motbydelige skapningene vi har sett i et dataspill noensinne.

Selv om utviklerne har lagt vekt på enkeltspilleropplevelsen, er ikke historien i spillet spesielt sofistikert. Det er heller ikke spillbarheten. Til å begynne med var vi faktisk litt skuffet – Doom 3 føltes som et tilbakesteg i tiden da et spill skal helst inneholde flest mulig elementer som sniking, samarbeid med lagkamerater og forskjellige veier til målet. Vi forventet alt dette, men fikk et spill som handler om å skyte monstre og finne nøkler til dører. Men så skjønte vi at det er stemningen, spenningen, den klaustrofobiske følelsen du får i de trange gangene det handler om. Id vil ikke revolusjonere FPS-sjangeren eller tilføye den nye elementer, de vil bare gi oss en opplevelse som skremmer livet av oss. Og det fungerer. Monstre hopper frem når du minst venter det, lysene slås av og på, og det som kanskje gjør mest inntrykk er de fantastiske lydeffektene.

Litt ensforming, men ikke kjedelig

Det hender til tider at det blir litt monotont. Mye av spillet foregår i den enorme basen, og vi fikk litt nok av de nokså repetitive gangene og kontorene etter hvert – men det var sjelden vi kjedet oss, fordi utviklerne klarer å holde på dynamikken og kommer alltid med en overraskelse eller to. Vanskelighetsgraden stiger jevnt, bossene dukker opp på fornuftige steder og våpenutvalget er konservativt, men velfungerende. Det hele er skikkelig gjennomtenkt og finpusset, og id visste definitivt hva de drev med her.

Vi liker også at du hele tiden føler hvordan de ansatte på basen levde før monstrene angrep. Ved hjelp av en PDA kan du skanne de andre brukernes datafiler, lese deres e-poster og høre på stemmeopptak. Du får gjennom dette innblikk i det daglige livet på basen, informasjon om eksperimenter og personlige forhold. Du hører også om de stadige ulykker som inntraff, og innser at mange av forskerne skjønte at noe var alvorlig galt selv før monstrene kom seg gjennom portalen til helvete. I disse filene finner du også ofte koder til skap som inneholder ekstra ammunisjon eller helse.

Våpnene du får til disposisjon er ikke spesielt nyskapende. Hagle, maskinpistol, chaingun og rocket launcher er blant leketøyene du får hygge deg med, og de fungerer akkurat som forventet. I tillegg vender gamle klassikere tilbake: Både motorsagen og en oppdatert versjon av supervåpenet BFG9000 finnes i spillet. Legg for øvrig merke til den morsomme bakgrunnshistorien om hvordan motorsagene havnet på Mars!

Teknologi fra en annen verden

Ingen anmeldelse av Doom 3 er komplett uten et par ord om grafikken. Det er ingen overdrivelse å si at spillet er det mest teknisk avanserte og visuelt imponerende noensinne. Mye av æren ligger i de avanserte, dynamiske, lys- og skyggeeffektene som virkelig bidrar til stemningen og gjør spillet til en opplevelse utenom det vanlige.

Detaljnivået er også ekstremt høyt, og teksturene er helt nydelige, og monstrene, zombiene og soldatene er flott animert, I høy oppløsning og med alle effekter på maks er det ingen spill som kan måle seg med Doom 3, selv om Far Cry kommer ganske nærme. Det beste av alt: Spillet skalerer bra, og på vår test PC (som kan karakteriseres som noe over mid-range) kjørte det som en drøm i 1024x768-oppløsning på High-detaljnivå. Og det så helt fantastisk ut.

Noe vi veldig godt liker med den grafiske presentasjonen er hvordan du kan klikke på trykksensitive paneler og skjermer uten å gå ut av 3D-perspektivet. Våpensiktet byttes rett og slett med en musepeker og du kan taste inn koder eller lese gjennom informasjon i sanntid, uten å gå ut av spillet.

Det er sjelden lydsporet er så viktig i et spill som tilfellet er her. Selv om musikkbruken er minimal, er lydene av skummel latter, hjertebank, skrikende barn og dødende mennesker svært effektive og gir en virkelig uhyggelig stemning. Vi var redde når vi spilte Doom 3, og vi grøsser fremdeles når vi tenker på visse scener.

Så er det verdt å kjøpe spillet? Absolutt. Ikke tenk på Doom 3 som et førstepersons-actionspill, heller som en horrorfilm i førsteperson. Det er slik det er ment til å nytes. Sånn sett konkurrerer ikke Doom 3 med moderne titler som Far Cry eller Half Life 2, titler som prøver å gjøre noe nytt med sjangeren. Doom 3 stiller i en egen klasse, ikke nyskapende, men ekstremt stemningsfullt og skikkelig, skikkelig skummelt. Kjøp det, og nyt opplevelsen, men husk å bestille time hos psykolog etterpå!