Garmins boks er mye mindre, og har en klebrig leddet fot som til en viss grad kan formes som dashbordet. Det er ikke helt optimalt, men bra nok til at den bekymringsløst kunne plasseres flere steder på dashbordet, samtidig som den ble stående der.
Du har to alternative visningsvalg. Enten å koble på en skjerm slik vi gjorde, eller klistre et gjennomsiktig klistremerke på frontruta der du vil visningen skal være. Klistremerket fantes ikke i vår eske, så vi testet skjermen. Garmins løsning drives med en strømkabel og kommuniserer med mobiltelefonen via Bluetooth. Den kobles opp automatisk hver gang.
Selve monteringen tok her cirka 15 minutter.
Ruteplanleggeren derimot, har forbedringspotensial: Den kan vise fotobokser, 3D og mange andre funksjoner, men da må du bla opp relativt mye penger på App Store.
Kartet er heller ikke like bra oppdatert som Igo Primo. Blant annet fant jeg ikke mitt eget nabolag, som sto ferdig i 1990... Den var heller ikke like smart i byen og valgte i blant unaturlig lange ruter.
Brukes den som speedometer er visningsprioriteringen feil etter min mening. Da vises kompassretningen med størst visning, hvilket er helt uinteressant. Ideelt burde det vært speedometeret som burde vært vist stort. Overskrider du fartsgrensene, vises forøvrig dette med rød markering.
Systemet virker fint, men skjermen har uheldige reflekser, særlig i mørket.