Testresultat
Topp humor, til tider underholdende oppdrag, får utløp for aggresjonen
Blir rett og slett kjedelig og ensformig.
Én ting er klart: Vi ler oss i hjel av Armed and Dangerous. Det er liten tvil om at utviklerne har usedvanlig humoristisk sans, noe de beviste med sitt forrige spill, Giants: Citizen Kabuto.
I Armed and Dangerous stifter vi bekjentskap med gruppen Lionhearts, som består av en mystisk tyv ved navn Roman, roboten Q (med innebygd te-dispenser), muldvarpen Jonesy og den blinde dvergen Rexus. Det sier seg selv at denne gjengen byr på mye latter, med sine tykke britiske dialekter og Monty Python-aktig humor.
Det er en bakgrunnshistorie i spillet, og den handler om en ond konge som har fått tak i en viktig mod. Med andre ord spiller det liten rolle hvilke motiver karakterene har, og vi er ikke interessert i å følge deres personlige utvikling. Dette spillet handler om å skyte og sprenge, og mellom oppdragene skal vi le av filmklippene. Mer komplisert enn det er det ikke.
Spillbarheten har mange likhetstrekk med spill som Serious Sam. Det er altså kun fokus på skyting av enorme mengder motstandere som dukker opp fra alle kanter. Omtrent alle brettene har en lik utforming: Du styrer Roman, mens Q og Jonesy følger etter og hjelper deg med skytingen. Du har imidlertid omtrent ingen kontroll over deres bevegelser (i noen brett kan du gi dem enkle ordre), og de er heller ikke spesielt intelligente. Dette er absolutt ikke noe lagbasert spill, men de to kompisene dine kan være gode å ha i de mest hektiske situasjonene.
Motstanderne du møter er dessverre svært begrenset. Det er bare noen få typer soldater, og av og til treffer du på noen større og slemmere roboter. Den kunstige intelligensen til fiendene er heller ikke noe særlig å skryte av, da de knapt reagerer når kompisene deres blir skutt og klarer ikke å tenke taktisk i det hele tatt.
Ødeleggelse og destruksjon er stikkordene for spillet, da det er ikke bare kongens soldater du kan skyte på, men også omtrent alle strukturer og bygninger som er plassert på brettene. Det gir en stor tilfredsstillelse å sprenge alt som er i nærheten.
Til tross for mange morsomme elementer er det ingen tvil om at spillet blir svært ensformig etter hvert. Hvert brett har egentlig like mål: Skyt alt, spreng noen bygninger og eventuelt redd noen lokale bønder. Mellom de vanlige brettene dukker det opp av og til et minispill, som går ut på å forsvare murene til landsbyer med et kraftig maskingevær/granatkaster. De første par gangene er det gøy men vi ble også litt lei av dette elementet etter hvert.
Noe av det morsomste med spillet er de overdrevne våpnene. I tillegg til vanlige maskingevær og snikskyterrifler får du for eksempel hai-våpenet, som rett og slett skyter ut en hvithai, som spiser opp motstanderne. Helt absurd, men usannsynlig morsomt. Vi får også en bombe som snur hele verden opp ned, slik at fiendene detter av. Og hva med et bærbart svart hull som suger inn alt i nærheten?
Problemet er at mange av de kule våpnene får du relativt tidlig i spillet. Resultatet blir at det egentlig ikke er så mye som motivere oss til å spille videre, kanskje med mindre vi vil se absolutt alle filmklippene for å få med slutten på historien. For spillbarheten blir virkelig ensformig alt for fort, og vi satt igjen med en ganske tom følelse etter få timer.
Når det gjelder grafikk, ser det hele ganske fint ut. Brettene er store og åpne, og tegneavstanden er imponerende. Spillermodellene er imidlertid passe detaljerte, og vi har sett bedre animasjoner og teksturer. Armed and Dangerous er ikke det mest teknisk avanserte spillet på markedet, men grafikken er godkjent.
Så er spillet verdt å kjøpe? Egentlig bare hvis du absolutt trenger et hjernedødt skytespill med masse humor. Vi synes rett og slett det blir for ensformig og for lite nyskapende. Det er ikke nok med morsomme filmklipp og kule våpen når spillbarheten mangler. Vårt råd er: Spar de 500 kronene til Unreal Tournament 2004, Far Cry eller Battlefield: Vietnam, som alle kommer i løpet av de nærmeste ukene.