Det er ikke spesielt overraskende at det spillselskapet som har dypeste lommer sitter med noen av verdens største filmlisenser Harry Potter og Ringenes Herre. Akkurat som i fjor blir også årets høst dominert av disse to navnene, og spillinteresserte slipper heller ikke unna.
Harry Potter selger, og det er Electronic Arts klare over. Derfor lanserer de spillet på alle tenkelige plattformer, til og med utdaterte maskiner som PlayStation og GameBoy Color. Faktisk får hele syv forskjellige plattformer en variant av spillet. Spillene er heller ingen uinspirerte kopier av hverandre, de utnytter faktisk alle plattformers styrker.
I fjor testet vi PC-versjonen av Harry Potter og De Vises Stein, og var temmelig fornøyd med spillet. Anmeldelsen kan du lese i denne artikkelen. I år har vi også brukt mye tid på PC-versjonen, men tittet også på XBox- og PS2-versjonene, som er helt forskjellige fra PC-utgaven.
Testresultat
Gjenskaper filmens stemning, mange morsomme oppdrag
PC-versjonen ligner litt for mye på fjorårets spill
La oss først se på PC-utgaven av Harry Potter og Mysteriekammeret. Spillet følger stort sett samme konsept som fjorårets utgave, men med flere hyggelige forbedringer. Det meste foregår i og rundt Harrys skole, Galtvort, og poenget er å utføre oppdrag som er relatert til forskjellige personer på skolen.
I løpet av spillet vil du få opplæring i flere forskjellige trylleformler, og etter timen må du ut i feltet og øve deg i praktisk bruk av formelen. En stor del av spillet går med til dette, men det er ikke alt. Du må også løse gåten rundt det såkalte mysteriekammeret, samle ingredienser til diverse magiske drikker, og en gang i blant spille litt Rumpeldunk eller duellere mot andre elever på skolen.
Mellom oppdragene får du muligheten til å utforske den store skolebygningen, som er full av hemmeligheter. Etter hvert som du behersker flere magiske formler, åpnes flere dører og skjulte områder.
Selve oppdragene er varierte når det gjelder tematikk og omgivelser, men i bunn og i grunn gjelder det å hoppe fra plattform til plattform, få opp dører og fjerne diverse sperrer. Det er også en god del slemme dyrearter som befolker områdene rundt Galtvort, og disse må elimineres.
Spillbarheten er egentlig ikke så veldig forskjellig fra det første spillet, men heldigvis er det kommet en del nye elementer. For eksempel må du ofte bruke de stygge dyrene som prøver å hindre deg i å nå dine mål, til å låse opp nye områder. Det er blitt lagt mer vekt på å samle Allsmaksbønner, og nå kan du bytte disse mot andre, mer verdifulle gjenstander. Trollmenn-kortene er også tilbake, og nå er de faktisk ganske nyttige.
Spillbarheten i PC-versjonen er tilpasset barn, og følgelig er spillet ganske enkelt, alle oppgavene blir grundig forklart og det virker også som om vanskelighetsgraden er blitt jekket noe ned.
Oppdragene går som sagt stort sett ut på det samme, men er likevel såpass varierte at det ikke blir kjedelig. Vi synes at spillet, i år som i fjor, er god underholdning for de yngste, og er et av de bedre filmbaserte spill vi har sett på lenge.
Med unntak av noen forbedringer, har ikke grafikken i PC-versjonen endret seg nevneverdig. Det er fremdeles den samme grafikkmotoren som brukes, og det begynner å se ganske så firkantet ut. Teksturene er ikke spesielt skarpe, animasjonene er begrenset og det hele etterlater et middels inntrykk. Vi skjønner imidlertid at spillet ikke er rettet mot hardcore-gamere som krever den ferskeste teknologien. Barn som spiller Harry Potter tenker nok ikke så mye på den grafiske kvaliteten, og dessuten så fungerer spillet også på mindre krevende PCer.
I tillegg til å teste spillet på PC, prøvde vi også XBox- og PS2-versjonen av Harry Potter. Det viser seg nemlig at konsollversjonen av Harry Potter er helt forskjellig fra PC-utgaven (men XBox, PS2 og GameCube-versjonene er imidlertid ganske like). Mens PC-versjonen er i hovedsak et plattformspill, er konsollversjonene mer eventyrpreget, med mer vekt på interaksjon mellom personene i spillet og bakgrunnshistorien.
Vi rakk dessverre aldri å sette oss ordentlig inn i konsollutgavene av Harry Potter, men det vi rakk å spille på XBox synes vi var meget imponerende. Grafikken er flott, og bringer Harrys verden mer til live enn tilfellet er med PC-versjonen. Du får mer frihet til å utforske, spillet er mindre lineært og oppgavene er av helt annen karakter enn i PC-utgaven. Her gjelder det å utføre mer logiske oppgaver som har større forankring i Harry Potter-universet.
Spillet er svært godt tilpasset konsollene, med flott og enkel kontroll og høy grad av brukervennlighet.
Vi synes definitivt at konsollversjonen av Harry Potter er et flott spill, og på mange måter bedre enn PC-versjonen. Det er synd at vi ikke rakk å tilbringe mer tid med Harry Potter på XBox!
Et viktig poeng er hvorvidt de forskjellige spillene har norsk tale det er tross alt snakk om barnespill. Av versjonene vi har testet, støtter PC-utgaven både norsk og engelsk tale, PS2 er kun å få tak i norsk versjon, mens XBox-eiere må nøye seg med kun engelsk tale. Litt sært egentlig, men det er klart at Harry Potter-purister med sans for original tale må kjøpe seg XBox- eller PC-utgaven.
Vi liker alle Harry Potter-spillene godt. Det er god underholdning, mest for barn, men passer også for de eldre. Med tanke på hvor ofte filmbaserte spill ender opp som kun en skygge av filmen, er det svært hyggelig å se at utviklerne til EA virkelig har klart å utnytte lisensen og faktisk lage underholdende spilltitler.
Vi liker nok konsollutgavene bedre, selv om vi brukte mer tid sammen med PC-versjonen. Harry Potter på XBox er en ny opplevelse, mens Harry Potter ligner litt for mye på fjorårets spill selv om det fremdeles er bra.
Konklusjonen er klar: Kjøp deg et Harry Potter-spill hvis du og/eller dine barn er glad i bøkene og filmene. Helst en konsollversjon, men gjerne PC-utgaven også. Det er god underholdning.