Testresultat
God spillbarhet, Star Trek-stemning, spennende historie
Svak AI, tilføyer ikke sjangeren noe nytt
Star Trek-spillene har vært mange, og de aller fleste av dem har skuffet stort. For noen år siden kom imidlertid Elite Force, som handlet om et spesialtrent team om tok seg av de ekstra farlige oppdragene om bord på skipet Voyager. Dette spillet, utviklet av Raven Software, overrasket med sin solide spillbarhet. Nå er oppfølgeren her, denne gangen utviklet av de erfarne designerne i Ritual Entertainment.
I det nye spillet møter vi igjen medlemmer av Hazard Team, ledet av Alex Munro. Det hele starter inne i en Borg-kube, der Voyager-skipet er fanget. Du styrer Alex, og får hjelp av trofaste medlemmer av Hazard Team-styrken. Etter noen hektiske brett som samtlige foregår inne i Borg-skipet, og også fungerer som en slags opplæring, frigjøres Voyager.
Skipet ønskes velkommen hjem av hele Starfleet, og Voyager-besetningen tar seg en velfortjent ferie etter mange år i Delta-kvadranten. Men dessverre blir Hazard Team lagt ned og medlemmene overført til andre, mindre interessante oppdrag
Det er klart at det er blitt lagt mye vekt på historien i Elite Force II, og følelsen av å være en del av en Star Trek-episode er ivaretatt. Filmklippene mellom brettene er godt laget, og stemmene leveres av blant andre selveste Patrick Stewart som kaptein Picard.
Etter et avbrekk i stjerneflåtens akademi, blir Hazard Team satt sammen igjen, og plassert på selveste Enterprise, under Jean Luc Picards kommando. Det tar ikke lang tid før skipet må svare på et nødanrop, og spillet virkelig kommer i gang. Det starter spennende et ødelagt skip fra stjerneflåten driver rundt i rommet og spenningen stiger hver gang vi ser noe røre seg i skyggene. Elite Force II låner virkemidler fra spill som Unreal, og viser oss små biter av fiendene lenge før vi møter dem ansikt til ansikt. Disse tidlige brettene er noe av det beste spillet har å by på, både design- og fortellermessig. Plottet er spennende og brettene meget godt laget. Det betyr ikke at resten av spillet er mye dårligere, men mye av spenningen blir etter hvert ofret til fordel for mer direkte action.
Vi møter etter hvert to nye raser, Attrexians og Idryll. Disse to har et anstrengt forhold til hverandre, og spenningene de i mellom danner grunnlaget for spillets konflikter.
I tillegg til de to nye rasene dukker det naturligvis opp representanter for alle kjente og kjære Star Trek-folkegrupper: Klingon, Ferengi og Romulanere
Et ekstra bonus for elskere av Star Trek er de mange brettene som foregår om bord på Enterprise, og lar deg rusle fritt rundt på broen eller utforske andre deler av skipet. Disse brettene foregår naturligvis innenfor et begrenset område (det ville vært umulig å gjøre hele det enorme skipet tilgjengelig), men gir deg likevel et godt innblikk i stjerneflåtens daglige liv. Du kan snakke med diverse offiserer og gå inn på rom og kontorer. Det er tydelig at utviklerne har jobbet mye med å gjenskape Star Trek-stemningen, og alle som har et forhold til TV-serien vil elske det.
Når dette er sagt oppdaget vi noen ganske grove feil for eksempel kommer Enterprise på et tidspunkt under angrep, og mottar flere direkte treff som nesten ødelegger skipet. Det er helt uforståelig for oss som har sett en del på Star Trek at ingen finner på å aktivere skjoldene umiddelbart.
Historien er god, men er selve spillet noe gøy å spille? Det er klart at det ikke er noe nytt Half-Life vi snakker om her, Elite Force II følger egentlig en ganske konvensjonell rute innen førstepersons-sjangeren. Actionsekvensene er ukompliserte, med motstandere som må skytes med et ganske standard utvalg av våpen. Du får ofte hjelp av dine lagkamerater, uten at deres kunstige intelligens er noe å rope hurra for. Mange av brettene krever at du beskytter noen, og det er en god del gåter og muligheter for å utforske området. Kort fortalt, Elite Force II byr på klassisk førstepersonsaction, som absolutt ikke revolusjonerer sjangeren eller tar den videre, men som likevel er vellaget og solid nok til å underholde de fleste som har sansen for førstepersonsspill.
Brettene er som sagt godt designet og flyter bra, og heldigvis dukker det også opp variasjoner som de nevnte Enterprise-brettene eller et intenst oppdrag ute på skroget til skipet.
Den kunstige intelligensen til fiendene er ikke noe å skryte av, og den dominerende taktikken er enten å stå stille og bli skutt på, eller å løpe rett på deg. Heldigvis skjuler spillet disse svakhetene godt, ved å fokusere mer på gåter og utforsking.
Det er også en god del hemmeligheter skjult i Elite Force II, med flere brett som kan låses opp, samt mange skjulte områder, noen av dem meget underholdende.
Et flerspillermodus er det også plass til, men her er det ikke mye nytt. Vanlige deatchmatch eller CTF-kamper er det plass til, med noen gode brett og noen helt greie. Flere brett hadde i alle fall ikke skadet.
Noe som er ganske overraskende er at spillet bruker den ærverdige Quake III-motoren, som tross alt har vært i omløp siden 1999. Alderen synes, og Elite Force II er ikke det peneste spillet i klassen, sammenlignet med perler som Unreal II. Men bevares, det ser fremdeles bra ut, og det er klart at utviklerne har presset teknologien til det ytterste. En fordel er at den aldrende teknologien gjør at maskinkravene ikke er så høye.
Når det gjelder musikken er kvaliteten også høy, med et lydspor som passer godt til Star Trek-stemningen. Stemmene er som sagt også av god kvalitet, med noen Star Trek-skuespillere (Patrick Stewart, Tim Russ), og flere ukjente stemmer som likevel leverer linjene sine med riktig innlevelse.
Elite Force II er ikke noe må ha-spill for de fleste, og kommer til å bli satt fullstendig i skyggen den dagen Half-Life 2 og Doom III kommer i butikkene. Men er du sulten etter litt førstepersonsaction mens du venter på de nevnte spillene, er Elite Force II er godt valg. Det er rett og slett solid action vi snakker om her, ikke nyskapende eller revolusjonerende, men likevel god underholdning.
Men for Star Trek-fansen er det garantert det beste spillet som går an å få kjøpt, for actionelskere er det et tilfredsstillende lite spill, men hvis du ikke har sansen for noen av delene bør du ligge unna.