Markedet for taktiske skytespill er tilsynelatende umettelig. Vi har blant annet Ghost Recon-serien, som konsentrerer seg om utendørsområder og militære operasjoner, og Rainbow Six-spillene, som foregår innedørs i trange omgivelser. Fellestrekket er mulighetene for å styre et lag av medsoldater, realistisk kampmekanikk og stor grad av troverdighet. Det er også spill for de tålmodige, for her skal du ta det sakte og forsiktig.
SWAT 4 har nok mer til felles med Rainbow Six-spillene enn noen andre titler i sjangeren. Forskjellen er at der hvor Rainbow Six håndterer terroristrelaterte kriser verden rundt, konsentrerer SWAT seg om mer hverdagslige dramaer som krever innsats fra det amerikanske politiets spesialstyrke.
I løpet av spillets 14 oppdrag blir SWAT-gutta sendt til situasjoner så varierte som pågripelse av en seriemorder i hans forfalne hus, gisseltakninger i nærbutikker og restauranter, bankran, pågripelse av kriminelle i boligblokker, kontorlandskap, sykehus og andre steder. Det er ingen historie som binder disse sammen, det er rett og slett fjorten episoder fra spesialstyrkenes liv.
Det er et sett med regler som gjelder uansett situasjon. Det skal ikke skytes unødvendig, og gislene eller uskyldige skal ikke settes i fare. I hvert oppdrag styrer du en hovedperson, og samtidig gir ordre til fire lagkamerater. Taktikken er i utgangspunktet å bevege seg fra rom til rom, eliminere motstand og sikre uskyldige - men det går selvsagt dypere enn som så.
Du gir ordre via et elegant grensesnitt. Hver gang siktet ditt peker på noe som kan aktiveres, er det bare å trykke på mellomrom og laget ditt vil gjøre det som er mest nødvendig. For eksempel, når du peker på en dør, er det første tilgjengelige alternativet å be laget åpne døren og sjekke området bak den. Men hvis du trykker på høyre museknapp får du en liste med andre muligheter - laget kan sprenge døren, åpne den og kaste inn tåregass, åpne den og kaste inn flashbang-granat, og så videre. Det samme gjelder andre elementer. En mistenkt som nekter å legge seg ned kan også gasses eller skytes på med strømpistol, og du kan enten be laget gjøre det, eller gjøre det selv.
Din rolle i laget er avhengig av utstyret du har valgt, du kan for eksempel fokusere på angrep og velge maskinpistoler og granater, eller bruke ikke-dødelig makt og velge strømpistol og et modifisert paintball-gevær som skyter gummikuler. Det er disse mange alternativene og valgmulighetene som gjør spillet spennende, da du kan skreddersy din taktikk veldig nøyaktig.
Det ideelle er som regel å ikke skyte noen. SWAT-laget åpner ikke ild med mindre de blir beskutt, og poenget er å entre hvert rom med så mye skrik og bråk som mulig for å skremme vannet av alle potensielle kriminelle. Det fordelaktige er om de overgir seg fredelig, og hvis de nøler, kan du tvinge dem til det med strømpistoler eller gass. Og hvis de trekker våpen, er selvsagt den eneste utveien en velrettet salve fra maskinpistolen.
En lignende taktikk skal også brukes på gisler eller andre uskyldige som befinner seg i området. I SWAT-verdenen er alle mistenkte inntil det motsatte er bevisst, og sivile som ikke legger seg ned øyeblikkelig må også trues med våpen. Når de er under kontroll, må de også sikres med strips. Heldigvis har mange av de uskyldige vett nok til å være frekke tilbake, selv om de er pent nødt til å finne seg i maktbruken til slutt.
Laget ditt består egentlig av to lag (blått og rødt) du kan kommandere separat. Du kan sende det røde laget avgårde for å angripe fra en annen vinkel, og du kan se det samme som de ser via et lite vindu i høyre hjørnet av skjermen. Det samme vinduet kan du bruke til å kommunisere med snikskytere som er plassert utenfor.
SWAT 4-fungerer best når du tar det sakte og rolig, går du for fort frem ender det raskt i døden for dine lagkamerater. De senere brettene er store, omfattende og inneholder et stort antall trusler, og du må virkelig tenke deg om før du entrer hvert rom. Du vet aldri hva som venter deg, om det er tungt bevæpnede kriminelle eller forvirrede gisler. Spenningen økes ved at plasseringen av de kriminelle og sivile er alltid tilfeldig, så du kan ikke lære deg brettet utenat.
Intelligensen til SWAT-laget er ikke alltid på topp. De gjør for det meste en god jobb, men det er fryktelig irriterende å hele tiden få beskjed at du er i veien og må flytte deg. Hvorfor kan de ikke bare gå rundt deg?
Spillet har en solid flerspillerdel, som også inneholder en flott kooperativ modus du kan spillet over nettet. Du kan bruke både brettene fra enkeltspillerdelen og en automatisk brettgenerator som lager nye områder.
Spillet bygger på en bra grafikkmotor og har øye for detaljer vi sjelden har sett maken til. Alle omgivelsene, enten det er kontorer, nattklubber eller hus, er fullt dekortert med all slags dilldall. Det ser virkelig ut som om det bor eller befinner seg folk der, du ser matrester, veltede møbler, klær slengt rundt omkring, alt dette er med på å skape en realistisk stemning. Politimennene er meget bra animert, men alle de andre menneskene i spillet er ofte veldig kantete og lite detaljerte. Det er også bra lyseffekter og delikat bumpmapping på teksturene, så det hele ser veldig bra ut - med unntak av personene som er plassert i brettene altså.
SWAT 4 er totalt sett et veldig tøft spill. Det vi liker best er de nesten uendelige mulighetene til å bevege seg fremover i brettene, valg av utstyr du skal bruke og metodikken for å angripe problemer. Det er den tenkende manns skytespill som krever litt erfaring og tålmodighet. Vi skulle gjerne sett mer sammenheng mellom brettene, bedre kunstig intelligens og mindre masing fra laget ditt, men ellers er vi veldig fornøyd med spillet - selv om vi totalt mistrives i rollen som politifolk.
Testresultat
Realistisk og spennende spillbarhet, mye variasjon, bra grafikk og coop
Ingen bakgrunnshistorie, middels AI