Vi har nettopp hatt en hyggelig Skoda-opplevelse: For første gang har vi kjørt en tsjekkisk konkurrent til VW Golf. Vi var på forhånd spente på hva Skoda kunne diske opp med i denne klassen, og etter par dager med forskjellige versjoner av nye Skoda Rapid Spaceback er vi imponert - også av prisen: i Norge vil den ikke koste mer enn fra 200.000 og opp til 265.000 kroner.
Skoda hadde lenge et relativt begrenset modellutvalg, og støttet seg i mange år hovedsaklig på Octavia, og til en viss grad Fabia. De senere årene er tilbudet blitt betraktelig mer variert, med både en etterhvert godtselgende storbil (Superb), en kompakt folke-SUV (Yeti), samt minibilen Citigo og familiefrakteren Roomster.
I fjor kom den sedanlignende kombikupéen Rapid, som det ble plass til i modellspekteret da Octavia vokste betydelig med nyeste generasjon.
Men det manglet en relativt vesentlig aktør i dette bildet, nemlig en direkte konkurrent til kompaktkombier som Golf, Auris og Focus. Nå er også det "tabuet" brutt. Bilen vi har vært og kjørt plasserer seg nemlig midt i "Golf-klassen". Vi omtalte den første gang i forbindelse med bilutstillingen i Frankfurt for en drøy måned siden.
Til tross for overtalelsesevnene til en meget entusiastisk designsjef, Marco Jevtic, som forklarte oss detaljene i formgivningen av Spaceback: Designen er, som vanlig hos Skoda (og VW og Audi), ikke spennende. Den er derimot meget funksjonell. Når det er sagt er vi av dem som synes bilen ser ganske tøff ut forfra, og helheten fremstår som harmonisk.
Skoda Rapid Spaceback er som nevnt en typisk kompaktbil. Den er 430 centimeter lang, det vil si 18 centimeter kortere enn kombi-/sedanmodellen. I motsetning til større biler som Ford Focus og Mazda 3 er imidlertid plassutnyttelsen imponerende. Det er nemlig god plass i baksetet, selv for voksne på 190 centimeter, og det er riktig så romslig til bagasjen. Derimot er bilen noe smalere enn Golf, uten at det oppleves som sjenerende.
Bagasjerommet er målt til 415 liter med baksetet på plass. Dette er meget bra i klassen og 35 liter mer enn i VW Golf. De eneste som gjør det enda bedre i denne bilklassen er Honda Civic og helt nye Peugeot 308. Når bakseteryggen er lagt ned, skal lastevolumet være 1.380 liter. Bagasjerommet er, som i andre Skoda-modeller, utstyrt med en dobbel bunn, som kan flyttes etter behov. Når man feller ned baksetene får man ikke flatt lastegulv. Dessuten er lastekanten ganske høy ned til nederste del av bagasjerommet.
Interiøret er enda mer uspennende enn eksteriøret, men det er ikke for spenningens skyld man kjøper en slik bil. Det er for at ting skal fungere, og så innlysende og intuitivt som mulig. Der scorer Skoda meget høyt: Dette er meget effektivt, rent, funksjonelt og lett anvendelig. Så får man heller greie å leve med at materialkvaliteten viser at Rapid Spaceback posisjoneres som en synlig billigere bil enn VW Golf.
Her er nemlig ganske mye hard plast og lite polstring i interiøret, selv på godt utstyrte modellene vi kjørte.
Folkevognen av de to, i klassisk betydning, det er i dag Skodaen.
«Simply Clever» er Skodas slagord, og det må de leve opp til. Det Skoda fremhever som enkelt, men smart er følgende løsninger:
* Isskrape i tanklokket
* Oppbevaringsrom under setet til refleksvesten
* Dobbeltsidig gulvmatte i bagasjerommet
* Avfallsrom i sidedøren
* Holder til parkeringslapp
* Multimediaholder
* Koppholdere(!) foran og bak
På motorsiden opplevde vi ingen overraskelser. Motoriseringen er gjennomgående hyllevare fra VW-konsernet og relativt moderate på ytelse, som vil si at de leverer mellom 86 og 122 hestekrefter.
Dog en nyhet for Rapid-modellserien i anledning lanseringen av Spaceback-versjonen: 1,6-liters TDI-motoren med 90 hester føyer seg inn i rekken av tilgjengelige kraftkilder.
I GreenLine-versjonen med denne motoren skal Rapid Spaceback klare seg med 0,38 liter per mil, mens CO2-utslippene utgjør 99 gram per kilometer. Dette er forsåvidt ikke bedre enn det man forventer fra en nybilintroduksjon i denne klassen i 2013.
For vår del testkjørte vi Rapid Spaceback med to bensinvarianter: Topputgaven 1.4 TSI på 122 hester, og 1.2 TSI med 105. Vi kjørte også den dieselmotoriserte 1.6 TDI på 105 hester.
Vi opplevde best fremdrift ved vanlig landeveiskjøring med dieselmotoren takket være det enda høyere dreiemomentet, men bensinmotorene duger i lange baner. De har også en mykere gange og oppleves mer kultiverte.
1,2-literen greier seg fint i denne bilen. Med et dreiemoment på 175 newtonmeter over et bredt register oppleves 1.2 TSI på 105 hester som både relativt sprek og trekkvillig. 0-100 på 10,2 sekunder er også et bra tall i denne kategorien, og det er marginalt hvor mye mer kjøreglede man får ved å oppgradere til den dyrere 1,4-literen. Den går fra null til 100 på 9,4 sekunder.
Når det gjelder grunnmotoriseringen på 86 hester har vi tidligere kjørt den i VW Golf, der den gjorde en overraskende god figur:
Vi nevnte at bilen oppleves mindre høyverdig i interiøret enn konsernfetter VW Golf. Det samme gjelder kjøreegenskapene. Ikke at disse er dårlige, de oppleves tvert i mot betryggende, men understellet oppleves ikke like sofistikert som i Golf og storebror Octavia.
Så er da heller ikke Rapid Spaceback basert på samme plattform (MQB) som nyeste Golf, men på en miks av eldre konsernplattformer. Men det er som det øvrige i bilen: Det fungerer bra, uten å gi noe "kick", og det går fint å holde et hyggelig tempo på svingete veier takket være god stabilitet og en forutsigbar, lett understyrt karakter.
Styringen er videreutviklet i forhold til den som ble lansert på den første Rapid-versjonen, og er nå elektro-mekanisk. Den er presis og direkte nok, men mangler typisk nok en del følsomhet.
Skoda-tradisjonen tro gir nykommeren mye igjen for prisen man betaler. Vi nevnte noe av det praktiske utstyret i Rapid Spaceback. Bilen er i utgangspunktet greit utstyrt, men de fleste vil nok velge Elegance Plus-graden (se prisliste nedenfor). Denne gir i tillegg blant annet xenonlys, bakkestart-assistent, midtarmlene foran og bak, automatisk klimaanlegg og noen andre "kjekt å ha"-løsninger.
En egen versjon, kalt Style, gir Spaceback et klart tøffere utseende. Den kan leveres med panoramasoltak i glass. Glasstaket strekker seg fra frontruten og hele veien bak til bakluken. Hensikten er ikke bare å slippe mye lys inn i kupeen, men det fargede glasset skal gi en ekstra designmessig piff. Med Style-pakken leveres bilen med en designdetalj der bakruta er forlenget ti centimeter ned på bakluken. En sort spoiler mellom tak og bakvindu skal gi bilen et sporty utseende.
Style inkluderer også 17-tommers alufelger, sportsseter og -pedaler, xenonlys, hjørnelys, sorte sidespeil og sotede baklykter.
Konklusjonen er altså at vi her har å gjøre med en mer folkelig bil enn Volkswagen Golf. Den oppleves gjennomført god, men ikke spesielt påkostet. Den noe skuffende materialkvaliteten oppveies langt på vei av en følelse at det hele er godt sammenskrudd, og bilen er gjennomgående brukervennlig.
Motorene passer utmerket til bilen, det samme gjelder girkassene vi prøvde. Det er allround-kapasiteten og den hyggelige totalopplevelsen som til slutt redder det som kunne blitt en firer på terningen opp til en femmer.
Testresultat
Gjennomgående funksjonell bil med oversiktlig og ergonomisk betjening. God plass både i kupéen og bagasjerommet, godt utsyn til alle kanter, betryggende forutsigbare kjøreegenskaper, effektive mototorer
Lite høyverdig materialkvalitet i interiøret, noe begrenset motortilbud, komfort- og lydnivå ikke helt på høyde med Golf