Exilim-serien fra Casio har i flere år vært blant de ledende kameraene når det gjelder design, og det siste kameraet er intet unntak - Exilim EX-S770 vekker litt oppsikt med sitt tynne design; bare 1,7 cm dypt, men allikevel med en 2,8" stor widescreen-skjerm.
Spesifikasjonene ellers er helt kurante uten å imponere - kameraet tar bilder med 7,2 megapikslers oppløsning på en 1/2,5" CCD-brikke, og optikken byr på 3x optisk zoom, tilsvarende 38-114mm i det velkjente 35mm-formatet. Objektivets lysstyrke er oppgitt til gode f/2,7 på vidvinkel og ikke fullt så gode f/5,2 på tele. Makronærgrensen på 15cm er ingenting å skrive hjem om.
Det lille kameraet fra Casio har imidlertid et par ess opp i ermet - for det første kan du lagre hva som helst på det med den medfølgende programvaren - det være seg Powerpoint-presentasjoner, Word-dokumenter, websider etc., og dette kan du også se på på kameraet. For det andre gjør Widescreen-skjermen at du kan velge å vise informasjonen ved siden av selve bildet i displayet og ikke lagt over, slik som også er tilfelle hos den nåværende Exilim-toppmodellen, Z1000.
Det er unektelig ganske stilig med et så lite og tynt kamera, men dessverre har denne medaljen en bakside - for EX-S770 er såpass tynt at det blir vanskelig å holde, og spesielt for en med store fingre. Ikke bare fordi det er tynt, men også fordi plassen ved siden av LCD-skjermen er svært begrenset, blir kameraet praktisk talt umulig å operere med én hånd utover det å trykke inn utløserknappen; noe som burde være litt av poenget med å ha et lite kamera. I tillegg er det vanskelig å sette fra seg kameraet uten at det velter.
Kameraet slås på med en bitteliten av og på-knapp, men du kan også bruke avspillings- og innspillingsknappene på toppen av kameraet. Disse er veldig lett å komme borti når kameraet er slått av, men i menyene kan du heldigvis deaktivere dem når kameraet er slått av, noe vi anbefaler å gjøre. I tillegg til utløserknappen og de nevnte knappene, finnes det også en "disp"-knapp som gir det skjermmenyen, og en data-knapp for å se på lagrede data som ikke er bilder.
På baksiden er det, som nevnt, skjermen som dominerer. Den er lys (kan stilles) og har svært god innsynsvinkel, både opp/ned og fra sidene. Casio har heller ikke spart på noe med tanke på oppløsningen - 230.000 piksler er det som i dag er den høyeste oppløsningen på slike skjermer. Vi reagerer imidlertid litt på at forhåndsvisningen rett etter at bildet er tatt er ganske uskarp, men det er sannsynligvis gjort for å spare tideler.
Ved siden av skjermen finner vi en vertikalstilt zoomkontroll som lar deg zoome i seks trinn, og helt øverst til høyre er en dedikert knapp til filminnspilling. Vi lar oss også imponere av at kameraet kan ta stillbilder i full oppløsning mens du spiller inn film. En annen fin detalj er at du selv kan velge hva høyre og venstre piltast skal stille på; det være seg eksponering, hvitbalanse, ISO etc.
På den nedre halvdelen finner vi piltaster i form av en ring med fire trykkpunkter og bekreftelsesknapp til menyvalg. Menyknappen tar deg til den tredelte menyen som vi er vant med fra andre Casio-kameraer, og BS-knappen aktiverer "best shot", som gir deg intet mindre enn 35 ulike motivtyper å velge mellom.
Ser vi bort fra en tett knappeplassering og et vanskelig enhåndsgrep, er kameraet allikevel brukervennlig med tanke på menyer og innstillinger. Widescreenskjermen gir deg alle innstillingene i en kolonne på høyre side, og med det ser du enkelt hvordan kameraet er stilt inn og kan foreta endringer som dermed blir veldig logisk å navigere i. Menyteksten er klar og tydelig, og det er intuitivt hvor de ulike menyvalgene er plassert.
Casio-kameraet har begrenset med avanserte funksjoner - du kan hverken ta blender- eller lukkerprioriterte bilder, men kameraet har støtte for manuell fokusering som faktisk fungerer utmerket ved at sentrum i bildet blåses opp til å dekke hele bildeflaten. Du kan også velge mellom 2 og 10 sekunders selvutløser, og om du vil at den skal fyre av tre bilder. Via disp-menyen kan du aktivere levende histogramvisning (inkl. for hver fargekanal), og du kan vise hjelpelinjer når du skal komponere bildet.
EX-S770 presterer på det jevne hva ytelse angår. Kameraet rekker riktignok bare å fyre av 4 bilder uten blits i løpet av 10 sekunder, men starter opp på akseptable 2 sekunder. Autofokusen er derimot ganske rask, men har vært vanskelig å måle i forhold til våre normale rutiner fordi bildet tas umiddelbart når du trykker utløserknappen helt inn (uten å fokusere). Tallene for autofokus er derfor tilnærmet fra vår side.
Bildene fra Casio-kameraet er OK uten å imponere. Det mest påfallende er både støy og tap av detaljer ved ISO-verdier over 100 (faktisk er det allerede mindre detaljer på ISO 100-bildet enn på ISO 50), noe du kan se i følgende sammeligning:
Høyeste ISO-verdi er 800, men den er det ikke mulig å sette manuelt. Kameraets elektroniske bildestabilisator kan ty til 800 hvis det er nødvendig, men dette har selvsagt en begrenset nytteverdi. Etter en litt uvitenskapelig test av bildestabilisatoren, synes vi ikke det virker som om kameraet gjør så veldig mye annet enn å øke følsomheten.
Vi savner også detaljer i bildene - bildene fra EX-S770 er ganske myke, selv om det synes godt at bildene er skarpet opp i kameraet, noe du kan se eksempel på i bildet til høyre. Den hvite kanten som ligger inntil den mørke er selvsagt ikke der i virkeligheten, men er tydelig lagt til av kameraet for at bildet skal se skarpere ut.
I tillegg er det en tydelig uskarphet i bildehjørnene, og den kromatiske feilbrytningen melder seg raskt i høykontrastområdene i ytterkantene av bildet. Fortegningen er også relativt høy på vidvinkel for dette objektivet.
Lysmåleren kunne også ha vært bedre. Spesielt blir bilder med sollys fort utbrente, og detaljer forsvinner dermed i de lyseste partiene av bildet, og dessuten er ikke dynamikken god nok til å gi oss detaljer både i de lyse og mørke delene av bildet, noe det typiske histogrammet viser under.
Innendørs er vi faktisk mer fornøyde med kameraet - blitsspredningen er ganske god, og både personer og veggen bak kommer godt frem på de bildene vi har tatt med blits aktivert. Videokvaliteten er også over gjennomsnittlig god, med 640x480, 30 bilder pr sekund og DivX-komprimering rett i kameraet. Det er dog kun mulig å zoome digitalt under filmopptak, og mangel på ordentlig stabilisering gjør at det lett blir ustødige opptak når kameraet i tillegg er så lite og lett.
Casio Exilim EX-S770 er forsåvidt ikke noe dårlig kamera, men vi klarer å styre vår begeistring for det som på en måte er hovedargumentet for å kjøpe kameraet; nemlig at det er syltynt. Det tynne designet er til mer ulempe enn en fordel - kameraet er ikke spesielt godt å holde, umulig å betjene med én hånd, og faller som regel når du setter det fra deg på bordet.
Kameraets styrke er den store LCD-skjermen, med god oppløsning, lysstyrke og innsynsvinkel. At den er i bredskjermformat gjør også at innstillingene kan vises ved siden av det levende bildet, og det synes vi er en fin løsning. Ser vi bort fra de konstruksjonsmessige svakhetene, er kameraet også enkelt i bruk, med gode menyer og intuitivt grensesnitt.
Allikevel blir det ingen anbefaling fra oss denne gangen. Bildekvaliteten er ikke spesielt god, med dårlig detaljnivå og mye støy på høye ISO-verdier, i tillegg til at objektivet har sine svakheter. En nybegynner vil også bli straffet for å trykke utløserknappen helt ned (uten å fokusere først) - da hopper kameraet nemlig over fokuseringen.
Testresultat
Kompakt design, stor og fin LCD-skjerm, kan lagre data, brukervennlige menyer
Knotete betjening pga størrelse, ikke spesielt raskt, middels bildekvalitet, dropper fokusering når utløserknapp trykkes helt inn